Til sommeren skal jeg på steampunk-laiv! «Steampunk» er en form for alternativhistorisk science fiction. Kan du se for deg hvordan folk som levde på 1800-tallet så for seg fremtiden? Japp. Det er steampunk.

Laiven er satt til 1889. Vet du hvordan folk gikk kledd på slutten av 1880-tallet? Sånn!

Sjekk de rumpene! Denne kjolefasongen var moderne i to epoker. Først under første halvdel av 1870-tallet, før den gikk av moten til fordel for mindre struttende kjoler. Men så kom den tilbake rundt 1886, større og mer prangende enn noensinne! Fasongen ble skapt ved hjelp av det som kalles en «bustle» på engelsk, eller en «kø» på norsk. Du kan lese mer om denne perioden i viktoriansk mote her.

Jeg er ikke den som skygger unna litt rumpepolstring, eller for den saks skyld et rumpestativ. En måte å oppnå fasongen på er ved hjelp av det som på engelsk kalles en «lobster bustle», ettersom den kan minne litt om en hummerhale. Jeg synes «hummerkø» høres ut som et morsomt ord, så jeg har bestemt meg for å bruke det. Nyordskaping FTW!

Eksempler på slike hummerkøer kan du for eksempel finne her og her.


Jeg fant en fin «bruksanvisning» på hummerkø på siden til American Duchess. De eneste endringene jeg gjorde, var å legge til flere rysjer, og gjøre hele køen litt lenger (jeg er med mine 178 cm nemlig vanligvis høyere enn de som lager slike mønstre).

1 Papirmønster

Først tegnet jeg opp mønsteret på baksiden av et gammelt gavepapir jeg hadde liggende. Den øverste delen er halvparten av bakstykket, den delen av køen som står ut, og alle strekene viser hvor jeg skal ha spilene for å stive den av. Den nederste delen er en av sidestykkene, med en linje som viser hvor hoftene mine går, og en kile for å sørge for at plagget ikke blir alt for stort i livet til meg.

2 Mønster på stoff

Jeg brukte et grønt bomullsstoff jeg fant på Fretex (til 29,-!), som jeg la dobbelt. Deretter la jeg mønsteret mitt oppå (den minste, avlange biten er linningen), tegnet rundt og klippet ut. I originalveiledningen sto det at man skulle klippe to halve bakstykker, og sy dem sammen. Det hørtes ut som unødvendig mye jobb, syntes jeg, så jeg la bakstykket med baksømmen mot bretten og klippet hele bakstykke i ett.

3 Bakstykke med for rette mot rette

Deretter klippet jeg ut et tilsvarende bakstykke i et annet stoff, for å bruke som fôr. Her har jeg lagt bakstykkene mine oppå hverandre. Som på veiledningen la jeg de to, stoff og fôr, oppå hverandre, rette mot rette, for så å sy en søm langs nedersiden, vrenge og presse. Så merket jeg av hvor kanalene for spilene skulle gå, og sydde dem også.

6 sy kanaler til spiler

Vrangsiden med alle kanalene sydd. Jeg ville ha syv spiler med 12 cm mellom hver. Hummerkøen til American Duchess har bare rysjer på de to nederste sømmene, og de blir sydd på litt senere i prosessen. Men her skal det ikke spares på kruttet! Jeg ville ha rysjer på hver eneste spilekanal, hele syv rysjer!

8 rynk rysjer, nål fast over hver kanal

Jeg tenkte det kunne være lurt å sy dem på før jeg begynte å fikle med spiler og slikt, så jeg klippet ut syv stoffremser, hver minst dobbelt så lang som kanalen de skulle sitte over, rynket dem og sydde dem på.

Se på rysjene! Så rysjete!

Jeg kantet den lange, buede siden av sidestykkene og sydde inn kilen, før jeg nålet den første fast til bakstykket, rette mot rette, og med solide knytebånd ved hver spilekanal. På denne måten kommer båndene på innsiden.

14 sett i spilene. gjør likt med sidestykke nummer to. sy linning med lukning

Før jeg sydde på det andre sidestykket på den samme måten måtte jeg sette inn spilene. Det var her problemene mine begynte, og du kan på en måte se hvorfor på bildet over. Jeg har hatt problemer med å finne skikkelige spiler i stål (jeg pleide å handle sånne fra en korsettbutikk da jeg bodde i England, men vi ikke så mange korsettbutikker i Norge…), så jeg tenkte at om jeg kunne bruke disse, så ville det spare meg både penger og styr senere. Men dessverre. Selv om jeg er veldig fan av stivere og spiler som kommer i bunt og kan klippes i ønsket lengde er denne stiveren veldig, veldig sammenkrøllet. Resultatet var at køen også ble veldig, veldig sammenkrøllet. Dessuten var den litt vel tynn til å holde vekten av et såpass tungt plagg oppe (for ikke å snakke om alt jeg skal ha utenpå dette skjørtet!

15 mark 1, ikke happy. spilene kurvet, for stor i livet.

Det er kanskje vanskelig å se ut fra bildet over, men hele køen krøllet seg liksom inn i seg selv og ble smal og ikke spesielt poofy, til tross for alle rysjene mine. Dessuten ble køen for stor i livet, du kan se hvordan jeg måtte trekke linningen langt ned foran for å få noe som liknet på strutterumpe.

Jeg forsøkte å legge hele plagget i press i over et døgn, for å tvinge noe av «snurren» ut av spilene mine, men det hjalp bare litt. Jeg gjorde også om linningen til løpegang med knytebånd, noe som hjalp, men ikke nok.

Jeg har noen korsettspiler liggende, pinlige påminnere om min ambisiøse plan om å lage korsetter en gang i tiden. De har flyttet rundt med meg, fra York til Hedmark til Bergen. De er ikke lange nok til at jeg kunne bruke dem nederst på køen, men de lengste av dem er omtrent like lange som de øverste køspilene. På innsiden av køen sydde jeg inn korsettspiler av stål i de tre øverste kanalene. Så fjernet jeg de to nederste plastspilene, og de tre nederste knytebåndene, og prøvde igjen. Og voila!

19 sydde inn tre spiler, egentlig korsett. fjernet tre nederste knytebåndene og to nederste spilene. mye bedre fasong og oompf!

Se på den rumpa! Så utrolig mye bedre med en gang! Med litt stivere spiler øverst fikk køen den riktige fasongen, for ikke å snakke om en fantastisk fjæring når man går med den (som å duve rundt på en sky av rysjer!).

Jeg mener, se på de rysjene! På bildet til høyre ser du også hvordan formen skapes ved å knyte båndene sammen, og tvinge spilene til å bøye seg. Dette tvinger bakstussen opp og ut, for å si det sånn.

Et godt grunnlag er veldig viktig, og jeg er endelig veldig fornøyd med mitt. Nå gleder jeg meg til å sy skjørt jeg kan ha over denne fanstastiske hummerkøen.

Og til slutt, fordi ordet «hummerkø» får meg til å tenke på denne sangen, og fordi Øystein Sunde er veldig god, energifremkallende og underholdende musikk å høre på når man syr:

Advertisements