Posts from the ‘Historietime’ Category

Ser rumpa mi stor ut i denne?

Til sommeren skal jeg på steampunk-laiv! «Steampunk» er en form for alternativhistorisk science fiction. Kan du se for deg hvordan folk som levde på 1800-tallet så for seg fremtiden? Japp. Det er steampunk.

Laiven er satt til 1889. Vet du hvordan folk gikk kledd på slutten av 1880-tallet? Sånn!

Sjekk de rumpene! Denne kjolefasongen var moderne i to epoker. Først under første halvdel av 1870-tallet, før den gikk av moten til fordel for mindre struttende kjoler. Men så kom den tilbake rundt 1886, større og mer prangende enn noensinne! Fasongen ble skapt ved hjelp av det som kalles en «bustle» på engelsk, eller en «kø» på norsk. Du kan lese mer om denne perioden i viktoriansk mote her.

Jeg er ikke den som skygger unna litt rumpepolstring, eller for den saks skyld et rumpestativ. En måte å oppnå fasongen på er ved hjelp av det som på engelsk kalles en «lobster bustle», ettersom den kan minne litt om en hummerhale. Jeg synes «hummerkø» høres ut som et morsomt ord, så jeg har bestemt meg for å bruke det. Nyordskaping FTW!

Eksempler på slike hummerkøer kan du for eksempel finne her og her.


Jeg fant en fin «bruksanvisning» på hummerkø på siden til American Duchess. De eneste endringene jeg gjorde, var å legge til flere rysjer, og gjøre hele køen litt lenger (jeg er med mine 178 cm nemlig vanligvis høyere enn de som lager slike mønstre).

1 Papirmønster

Først tegnet jeg opp mønsteret på baksiden av et gammelt gavepapir jeg hadde liggende. Den øverste delen er halvparten av bakstykket, den delen av køen som står ut, og alle strekene viser hvor jeg skal ha spilene for å stive den av. Den nederste delen er en av sidestykkene, med en linje som viser hvor hoftene mine går, og en kile for å sørge for at plagget ikke blir alt for stort i livet til meg.

2 Mønster på stoff

Jeg brukte et grønt bomullsstoff jeg fant på Fretex (til 29,-!), som jeg la dobbelt. Deretter la jeg mønsteret mitt oppå (den minste, avlange biten er linningen), tegnet rundt og klippet ut. I originalveiledningen sto det at man skulle klippe to halve bakstykker, og sy dem sammen. Det hørtes ut som unødvendig mye jobb, syntes jeg, så jeg la bakstykket med baksømmen mot bretten og klippet hele bakstykke i ett.

3 Bakstykke med for rette mot rette

Deretter klippet jeg ut et tilsvarende bakstykke i et annet stoff, for å bruke som fôr. Her har jeg lagt bakstykkene mine oppå hverandre. Som på veiledningen la jeg de to, stoff og fôr, oppå hverandre, rette mot rette, for så å sy en søm langs nedersiden, vrenge og presse. Så merket jeg av hvor kanalene for spilene skulle gå, og sydde dem også.

6 sy kanaler til spiler

Vrangsiden med alle kanalene sydd. Jeg ville ha syv spiler med 12 cm mellom hver. Hummerkøen til American Duchess har bare rysjer på de to nederste sømmene, og de blir sydd på litt senere i prosessen. Men her skal det ikke spares på kruttet! Jeg ville ha rysjer på hver eneste spilekanal, hele syv rysjer!

8 rynk rysjer, nål fast over hver kanal

Jeg tenkte det kunne være lurt å sy dem på før jeg begynte å fikle med spiler og slikt, så jeg klippet ut syv stoffremser, hver minst dobbelt så lang som kanalen de skulle sitte over, rynket dem og sydde dem på.

Se på rysjene! Så rysjete!

Jeg kantet den lange, buede siden av sidestykkene og sydde inn kilen, før jeg nålet den første fast til bakstykket, rette mot rette, og med solide knytebånd ved hver spilekanal. På denne måten kommer båndene på innsiden.

14 sett i spilene. gjør likt med sidestykke nummer to. sy linning med lukning

Før jeg sydde på det andre sidestykket på den samme måten måtte jeg sette inn spilene. Det var her problemene mine begynte, og du kan på en måte se hvorfor på bildet over. Jeg har hatt problemer med å finne skikkelige spiler i stål (jeg pleide å handle sånne fra en korsettbutikk da jeg bodde i England, men vi ikke så mange korsettbutikker i Norge…), så jeg tenkte at om jeg kunne bruke disse, så ville det spare meg både penger og styr senere. Men dessverre. Selv om jeg er veldig fan av stivere og spiler som kommer i bunt og kan klippes i ønsket lengde er denne stiveren veldig, veldig sammenkrøllet. Resultatet var at køen også ble veldig, veldig sammenkrøllet. Dessuten var den litt vel tynn til å holde vekten av et såpass tungt plagg oppe (for ikke å snakke om alt jeg skal ha utenpå dette skjørtet!

15 mark 1, ikke happy. spilene kurvet, for stor i livet.

Det er kanskje vanskelig å se ut fra bildet over, men hele køen krøllet seg liksom inn i seg selv og ble smal og ikke spesielt poofy, til tross for alle rysjene mine. Dessuten ble køen for stor i livet, du kan se hvordan jeg måtte trekke linningen langt ned foran for å få noe som liknet på strutterumpe.

Jeg forsøkte å legge hele plagget i press i over et døgn, for å tvinge noe av «snurren» ut av spilene mine, men det hjalp bare litt. Jeg gjorde også om linningen til løpegang med knytebånd, noe som hjalp, men ikke nok.

Jeg har noen korsettspiler liggende, pinlige påminnere om min ambisiøse plan om å lage korsetter en gang i tiden. De har flyttet rundt med meg, fra York til Hedmark til Bergen. De er ikke lange nok til at jeg kunne bruke dem nederst på køen, men de lengste av dem er omtrent like lange som de øverste køspilene. På innsiden av køen sydde jeg inn korsettspiler av stål i de tre øverste kanalene. Så fjernet jeg de to nederste plastspilene, og de tre nederste knytebåndene, og prøvde igjen. Og voila!

19 sydde inn tre spiler, egentlig korsett. fjernet tre nederste knytebåndene og to nederste spilene. mye bedre fasong og oompf!

Se på den rumpa! Så utrolig mye bedre med en gang! Med litt stivere spiler øverst fikk køen den riktige fasongen, for ikke å snakke om en fantastisk fjæring når man går med den (som å duve rundt på en sky av rysjer!).

Jeg mener, se på de rysjene! På bildet til høyre ser du også hvordan formen skapes ved å knyte båndene sammen, og tvinge spilene til å bøye seg. Dette tvinger bakstussen opp og ut, for å si det sånn.

Et godt grunnlag er veldig viktig, og jeg er endelig veldig fornøyd med mitt. Nå gleder jeg meg til å sy skjørt jeg kan ha over denne fanstastiske hummerkøen.

Og til slutt, fordi ordet «hummerkø» får meg til å tenke på denne sangen, og fordi Øystein Sunde er veldig god, energifremkallende og underholdende musikk å høre på når man syr:

Advertisements

Dame for min hatt!

Det er det jeg er nå! Det er bare et par timer til jeg setter meg i bilen og kjører til 1792 (og til Karibien. Jeg vet ikke hvilken av de to bragdene som er mest imponerende for en liten golf…), og derfor akkurat tid til en liten historietime slæsj tutorial!

På siste halvdel av 1700-tallet var det skikkelig populært med bredbremmede, lavpullede hatter, ofte av strå, som ble knytt under haka eller under håret, med bånd som enten var festet til undersiden av hatten, eller rundt pullen utenpå den. Det kanskje mest berømte eksempelet på en fin dame med en slik hatt er Jean-Honoré Fragonards maleri Les Hasards Heureux de l’Escarpolette (som betyr noe sånt som «Huskens glade uhell» på fransk), sist sett i Disneysuksessfilmen Frost (Frozen):

Fragonard,_The_Swing

Bergére betyr gjeterske (altså, kvinnelig sauebarnevakt for de urbane kidza), så det er nærliggende å anta at denne hattens popularitet hadde en eller annen slags tilknytning til det gjeterhysteriet som kom inn i motebildet gjennom Marie Antoinettes romantiske drøm om å leve som en enkel og bekymringsfri bondekone (for alle bondekoner vet at den jobben kun går ut på å spasere i hagen, plukke villblomster, samle ferdig vaskede hønseegg og knyte sløyfer på små lam).

Hattene var som oftest i strå (du finner en eminent forklaring på hvordan man kan modifisere en moderne stråhatt til å bli en finfin bergére-hatt her), men noen var trukket med silke eller annet stoff. De var ofte pyntet med blonder og bånd og blomster og en masse annet!

Min gjeterhatt egner seg dårlig til faktisk utearbeid, for den er ikke så glad i vann, men om man skal ha en relativt simpel 1700-tallshatt på kort tid er den kjekk og grei.

Du trenger:

  • Noe billig skrap-papp (for eksempel pappen du finner bakerst på skrivebøker og slikt) til å teste ut hattens størrelse.
  • Kartong, gjerne hvit.
  • Teip, både vanlig, usynlig, og mer tøff og stabil. Jeg forsøkte meg både med brun pakketeip og hvit sportsteip, sistnevnte funket definitivt best.
  • Lim. Limpistol funker som juling, men annet lim (helst relativt hurtigtørkende) som kan lime både tekstil og papp vil antageligvis være like bra.
  • Stoff. Jeg brukte en rest av et hvitt bomullsstoff. 1m x 1,5m burde være rikelig.
  • Nål og tråd.
  • Silkebånd.
  • Annet juggel.

1. Ta en papp-plate, ca A4-størrelse, og klipp en kvart sirkel. Min fikk en radius på 20cm (det vil si at de to rette, ikke-kurvede sidene er 20 cm lange).

IMG_0778

2. Bruk denne som mal, og klipp ut tre til.

IMG_0779_2

3. Klipp ut en mindre sirkel av skrap-papp. Min skulle ha en radius på 10 cm. For å ha litt «sømmonn» (klippemonn?) ga jeg den en radius på 11cm da jeg klippet den ut.

IMG_0783_2

4. Så må man blåse støv av matten fra ungdomsskolen, for omkretsen av den lille sirkelen blir lengden på pullkanten. For å regne ut omkretsen ganger du radius (i dette tilfellet 10 cm) med pi (som er ca 3,14) og tallet 2:

IMG_0784

5. Del omkretsen på to, legg til 4 centimeter, og klipp ut to strimpler med det målet du da får.

IMG_0787_2

6. Legg den lille sirkelen midt på den store du får av de fire kvartsirklene, og tegn opp hvor den går (pass på at du markerer 10cm-radiusen og ikke den på 11cm!). Klipp et hull midt i den store sirkelen, omtrent en centimeter fra den streken du nettopp tegnet opp. Teip sammen de to strimlene, og klipp hakk inn til kanten både i hullet i den store sirkelen og rundt kanten av den lille.

IMG_0789_2

IMG_0793_2 IMG_0794 IMG_0799_2

7. Sett sammen hatteeksperimentet ditt. Bruk strimlene til å holde pull og brem sammen, og fest med teip. Prøv den på!

IMG_0805_2

Ved første øyekast kan jeg se at pullen er alt for stor. Ellers ser hatten bra ut, bremmen er bred nok (de kunne praktisk talt ikke bli for brede!), og pullkanten er ikke for høy eller for lav.

8. Gjør de endringene som gjøres må. Jeg endret målet på pullen fra 10cm i radius til 7cm.

IMG_0808

9. Gjør samme oppmålinga og utklippinga, men denne gangen på den kartongen du faktisk har lyst til å bruke på hatten din. Husk at når pullen blir mindre, blir også strimlene kortere, og hullet i bremmen mindre. Om det er viktig for deg at hatten tåler vann kan du velge papir i stedet for kartong, og laminere delene før du teiper og limer dem sammen. Kartongen min ble for tykk til å laminere. Du kan også bruke den stive greia som ekte hattemakere bruker, men den var overraskende vanskelig å få tak i, synes jeg. Om noen har gode forslag til hvor sånt er å få kjøpt, så tas det imot med takk!

IMG_2201_2

10. Teip sammen de fire delene av bremmen. La delene overlappe hverandre litt i skjøten, og sett en teipbit på hver side. På den måten blir bremmen overraskende stabil.

IMG_2202

(Sportstape FTW. Funker til alt)

11. Klipp hakk.

IMG_2203_2

12. Lim sammen strimlene så de blir en krone som passer hullet i bremmen.

IMG_2204

13. Brett flappene opp, ha lim på dem, og fest dem til krona.

IMG_2205_2 IMG_2207_2

IMG_2208 IMG_2209_2

14. Brett inn flappene på pullen også, og fest dem til krona på samme måten. Dekk alle flapper, både fra brem og pull, med teip.

IMG_2210 IMG_2211_2

15. Du har en hatt! Fordi det foreløpig er en litt lite pen hatt, skal vi kle den med stoff. Legg hatten på stoffet og tegn rundt bremmen. Gi deg selv et 5-7 cm ekstra sømmonn eller så, dette blir nemlig det stoffet som dekker undersiden av hatten din. Klipp ut.

IMG_2212 IMG_2213_2

16. Merk av hvor mye av stoffet som behøver å være inne i pullen, og sy en rynketråd langs kanten. Fest stoffet til innsiden av pullen med en dråpe lim eller en dobbeltsidig teipbit, snurp sammen rynketråden, fordel rynkene pent, og lim stoffet fast rett utenfor rynketråden. Fordel stoffet i pene rynker utover bremmen, og lim det fast ca. 1cm fra ytterkanten av bremmen.

IMG_2214 IMG_2215_2

17. Gjør det samme for å dekke oversiden av hatten. Mål, klipp, sy rynketråd, fordel rynkene og lim fast innerst ved pullen og ytterst ved bremmen.

IMG_2216 IMG_2218 IMG_2219_2

18. Klipp av oversflødig stoff langs bremmen. Bruk gjerne hakkesaks, slik at stoffet ikke så lett frynser seg. Ta et bånd (skråbånd funker best, men jeg brukte et helt vanlig silkebånd og det gikk også helt fint), og sy det på langs kanten av bremmen, rette mot rette. Brett det over den stygge råkanten av hatten, og sy det fast på undersiden også.

IMG_2220 IMG_2221_2 IMG_2224

19. Sy på silkebånd som du kan knyte hatten fast med (dette er igrunn obligatorisk, det er veldig vanskelig å få en helt flat hatt til å sitte fast på hodet uten å knyte den fast). Pynt pullen og krona og bremmen med silkebånd eller blomster eller hva enn ditt hjerte begjærer.

IMG_2225_2 IMG_2226

20. Voilá! Du er nå den stolte eier av en caps alá fancy 1700-tallsdame. Bær den på skrå, eller langt ned i ansiktet, knyt den foran eller bak. Gå bananas!

IMG_2230 IMG_2231_2 IMG_2234

… But when it rains, it pours!

Jeg er nemlig ferdig med min Chemise a la Reine! Og for et plagg dette er!

Chemise a la Reine, også kjent som Gaulle, opprinnelig designet av Rose Bertin for ingen ringere enn Marie Antoinette og basert på de løse, lyse bomullskjolene kvinnene brukte på de vestindiske øyer, var det sene 1700-talls mest skandaløse plagg! Jeg mener, se på dette!

IMG_1436

Oh La La! Alvorlig talt!

Skjermbilde 2015-04-20 kl. 16.21.59

Fysjaseg!

Det var naturligvis mange grunner til å dømme denne nye moten nord og ned. I Frankrike satte mange congacen i halsen når dronningen begynte å sprade rundt på sitt lille landsted i noe som minnet stygt om en underkjole. Da hun til og med lot seg avbilde i den, snudde pripne franskmenn seg vekk i sjokk over å se landets førstedame så usedelig antrukket. «Chemise a la Reine» betyr direkte oversatt «Dronning-underkjole».

Skjermbilde 2015-04-20 kl. 16.31.17

(Portrett av Marie Antoinette, malt av Élisabeth Vigée-Lebrun, 1783).

En annen grunn til at denne kjolen, som snart ble ganske populær blant unge damer, ble uglesett av mange, var at den kunne brukes uten så mye undertøy under. Det er vel ikke utenkelig at nettopp dette var en grunn til at den ble populær blant unge damer… En enkel underkjole, et tynt underskjørt, det var alt man behøvde.

I England så man med forakt på den nye kjolestilen fordi den var fransk, til tross for at populære trendsettere som Georgiana, Duchess av Devonshire (du har kanskje sett filmen The Duchess fra 2008 med Keira Knightly i hovedrollen?) la sin elsk på den.

Man skulle kanskje tro at folk var litt mindre kritiske til hva unge kvinner ikler seg i dag enn for 230 år siden, men jeg er ikke så sikker.

«Det ser ut som om hun går med undertøy!»

«Man kan ikke gå i sånt – hun kan vel ikke ha BH under den der en gang!»

Høres det kjent ut? Intet er nytt under solen – eller kjolen, kan det virke som. Men til tross for kritikken fra gretne gamle gubber og sære snurpete sneller ble den nye kjolemoten begynnelsen på noe stort i europeisk kvinnemotehistorie. Du vet de flagrende, hvite empirelivkjolene som Eliza Bennett, Marianne Dashwood, Emma og alle de andre Jane Austen-heltinnene løper rundt i? Det var her det begynte, med en innestengt fransk dronning som drømte om bonderomantikk og en smart designer som ikke var redd for å se lenger vest enn Irland.

Kjolen min er sydd etter dette mønsteret. Overdelen er sydd i hvitt bomullslerret, ermene og rysjene rundt halsen er i et tynt, nesten gjennomsiktig, hvitt bomullsstoff som opprinnelig var en gardin, og skjørtet er sydd i samme tynne stoff med et underskjørt i samme stoff som overdelen. Den snøres med satengsnorer i halsen og i livet. 100% håndsydd.

Jeg må nok legge den opp litt for å unngå å tråkke i den, men den er utrolig behagelig, veldig lett og luftig. Jeg tror jeg kommer til å være glad for denne kjolen når vi kommer ut i juli!

IMG_1455

IMG_1459

IMG_1466

IMG_1489