Posts tagged ‘kanaler’

Ser rumpa mi stor ut i denne?

Til sommeren skal jeg på steampunk-laiv! «Steampunk» er en form for alternativhistorisk science fiction. Kan du se for deg hvordan folk som levde på 1800-tallet så for seg fremtiden? Japp. Det er steampunk.

Laiven er satt til 1889. Vet du hvordan folk gikk kledd på slutten av 1880-tallet? Sånn!

Sjekk de rumpene! Denne kjolefasongen var moderne i to epoker. Først under første halvdel av 1870-tallet, før den gikk av moten til fordel for mindre struttende kjoler. Men så kom den tilbake rundt 1886, større og mer prangende enn noensinne! Fasongen ble skapt ved hjelp av det som kalles en «bustle» på engelsk, eller en «kø» på norsk. Du kan lese mer om denne perioden i viktoriansk mote her.

Jeg er ikke den som skygger unna litt rumpepolstring, eller for den saks skyld et rumpestativ. En måte å oppnå fasongen på er ved hjelp av det som på engelsk kalles en «lobster bustle», ettersom den kan minne litt om en hummerhale. Jeg synes «hummerkø» høres ut som et morsomt ord, så jeg har bestemt meg for å bruke det. Nyordskaping FTW!

Eksempler på slike hummerkøer kan du for eksempel finne her og her.


Jeg fant en fin «bruksanvisning» på hummerkø på siden til American Duchess. De eneste endringene jeg gjorde, var å legge til flere rysjer, og gjøre hele køen litt lenger (jeg er med mine 178 cm nemlig vanligvis høyere enn de som lager slike mønstre).

1 Papirmønster

Først tegnet jeg opp mønsteret på baksiden av et gammelt gavepapir jeg hadde liggende. Den øverste delen er halvparten av bakstykket, den delen av køen som står ut, og alle strekene viser hvor jeg skal ha spilene for å stive den av. Den nederste delen er en av sidestykkene, med en linje som viser hvor hoftene mine går, og en kile for å sørge for at plagget ikke blir alt for stort i livet til meg.

2 Mønster på stoff

Jeg brukte et grønt bomullsstoff jeg fant på Fretex (til 29,-!), som jeg la dobbelt. Deretter la jeg mønsteret mitt oppå (den minste, avlange biten er linningen), tegnet rundt og klippet ut. I originalveiledningen sto det at man skulle klippe to halve bakstykker, og sy dem sammen. Det hørtes ut som unødvendig mye jobb, syntes jeg, så jeg la bakstykket med baksømmen mot bretten og klippet hele bakstykke i ett.

3 Bakstykke med for rette mot rette

Deretter klippet jeg ut et tilsvarende bakstykke i et annet stoff, for å bruke som fôr. Her har jeg lagt bakstykkene mine oppå hverandre. Som på veiledningen la jeg de to, stoff og fôr, oppå hverandre, rette mot rette, for så å sy en søm langs nedersiden, vrenge og presse. Så merket jeg av hvor kanalene for spilene skulle gå, og sydde dem også.

6 sy kanaler til spiler

Vrangsiden med alle kanalene sydd. Jeg ville ha syv spiler med 12 cm mellom hver. Hummerkøen til American Duchess har bare rysjer på de to nederste sømmene, og de blir sydd på litt senere i prosessen. Men her skal det ikke spares på kruttet! Jeg ville ha rysjer på hver eneste spilekanal, hele syv rysjer!

8 rynk rysjer, nål fast over hver kanal

Jeg tenkte det kunne være lurt å sy dem på før jeg begynte å fikle med spiler og slikt, så jeg klippet ut syv stoffremser, hver minst dobbelt så lang som kanalen de skulle sitte over, rynket dem og sydde dem på.

Se på rysjene! Så rysjete!

Jeg kantet den lange, buede siden av sidestykkene og sydde inn kilen, før jeg nålet den første fast til bakstykket, rette mot rette, og med solide knytebånd ved hver spilekanal. På denne måten kommer båndene på innsiden.

14 sett i spilene. gjør likt med sidestykke nummer to. sy linning med lukning

Før jeg sydde på det andre sidestykket på den samme måten måtte jeg sette inn spilene. Det var her problemene mine begynte, og du kan på en måte se hvorfor på bildet over. Jeg har hatt problemer med å finne skikkelige spiler i stål (jeg pleide å handle sånne fra en korsettbutikk da jeg bodde i England, men vi ikke så mange korsettbutikker i Norge…), så jeg tenkte at om jeg kunne bruke disse, så ville det spare meg både penger og styr senere. Men dessverre. Selv om jeg er veldig fan av stivere og spiler som kommer i bunt og kan klippes i ønsket lengde er denne stiveren veldig, veldig sammenkrøllet. Resultatet var at køen også ble veldig, veldig sammenkrøllet. Dessuten var den litt vel tynn til å holde vekten av et såpass tungt plagg oppe (for ikke å snakke om alt jeg skal ha utenpå dette skjørtet!

15 mark 1, ikke happy. spilene kurvet, for stor i livet.

Det er kanskje vanskelig å se ut fra bildet over, men hele køen krøllet seg liksom inn i seg selv og ble smal og ikke spesielt poofy, til tross for alle rysjene mine. Dessuten ble køen for stor i livet, du kan se hvordan jeg måtte trekke linningen langt ned foran for å få noe som liknet på strutterumpe.

Jeg forsøkte å legge hele plagget i press i over et døgn, for å tvinge noe av «snurren» ut av spilene mine, men det hjalp bare litt. Jeg gjorde også om linningen til løpegang med knytebånd, noe som hjalp, men ikke nok.

Jeg har noen korsettspiler liggende, pinlige påminnere om min ambisiøse plan om å lage korsetter en gang i tiden. De har flyttet rundt med meg, fra York til Hedmark til Bergen. De er ikke lange nok til at jeg kunne bruke dem nederst på køen, men de lengste av dem er omtrent like lange som de øverste køspilene. På innsiden av køen sydde jeg inn korsettspiler av stål i de tre øverste kanalene. Så fjernet jeg de to nederste plastspilene, og de tre nederste knytebåndene, og prøvde igjen. Og voila!

19 sydde inn tre spiler, egentlig korsett. fjernet tre nederste knytebåndene og to nederste spilene. mye bedre fasong og oompf!

Se på den rumpa! Så utrolig mye bedre med en gang! Med litt stivere spiler øverst fikk køen den riktige fasongen, for ikke å snakke om en fantastisk fjæring når man går med den (som å duve rundt på en sky av rysjer!).

Jeg mener, se på de rysjene! På bildet til høyre ser du også hvordan formen skapes ved å knyte båndene sammen, og tvinge spilene til å bøye seg. Dette tvinger bakstussen opp og ut, for å si det sånn.

Et godt grunnlag er veldig viktig, og jeg er endelig veldig fornøyd med mitt. Nå gleder jeg meg til å sy skjørt jeg kan ha over denne fanstastiske hummerkøen.

Og til slutt, fordi ordet «hummerkø» får meg til å tenke på denne sangen, og fordi Øystein Sunde er veldig god, energifremkallende og underholdende musikk å høre på når man syr:

Et langt innlegg om hold-in og push-up!

Skjermbilde 2015-03-25 kl. 11.11.32

Ferdig! Etter mange titalls timer og mange tusen sting (jeg hadde en plan om å telle dem, men jeg datt ut av tellinga temmelig fort) er korsettet mitt ferdig. Og se så fint det ble! Faktisk ble jeg så fornøyd at jeg skal gi en liten «trinn-for-trinn»-innføring i hvordan jeg laget det.

Jeg brukte dette mønsteret, og gikk for en modell fra 1780-tallet. Riktignok er laiven jeg skal på satt til 1792, men jeg tror ikke en fem års tid fra eller til spiller så stor rolle. Korsettmønsteret fra 1790-tallet var uten «flapper», eller hva man skal kalle de bitene som liksom stikker ut ved hoftene mine, og jeg ville gjerne ha med, siden det gjør plagget mer behagelig, og hjelper til med å holde oppe vekten av tunge underskjørt og kjoler.

IMG_0689

Det første jeg gjorde var å lage meg en testutgave av halvstiv kartong.

IMG_0690_2

IMG_0691

Jeg merket av hvor sømmonnet ville gå, og tegnet av alle bitene inntil hverandre.

IMG_0693

IMG_0694_2

Så klippet jeg dem ut…

IMG_0695

… og teipet sammen de to delene. Jeg teipet også på nederdelen av ryggen og stroppene.

IMG_0696_2

Til slutt laget jeg et par hull i ryggen og festet dem sammen med en hyssingbit.

Skjermbilde 2015-03-25 kl. 11.22.30

Grunnen til at jeg laget en testutgave i papp og ikke i tekstil, er at kartong oppfører seg mye mer som et stivt korsett. Det var likevel ikke helt uproblematisk, mest fordi det var vanskelig å samle korsettet i ryggen. Jeg fikk imidlertid et greit inntrykk av hvordan korsettet passet.

Skjermbilde 2015-03-25 kl. 11.04.13

Selv om det ikke ser riktig slik ut her, så var faktisk korsettet litt for stort, så jeg klippet ned sidepanelene et par størrelser. Stroppene var også alt for langt ut på siden foran, så jeg flyttet dem litt lenger inn mot midten. Jeg kunne nok flyttet dem enda litt mer, men gjort er gjort.

IMG_0703_2

Så var det bare å klippe ut av stoffet!

IMG_0704

Korsettet består av et frontpanel (klippet på bretten), to sidepaneler og to bakpaneler. Tidligere på 1700-tallet var korsettene ofte satt sammen av frontpanel, fremre sidepaneler, bakre sidepaneler og bakpaneler, men det hadde endret seg innen 1780, da man oppdaget nye og mer effektive måter å stive av korsettet på.

IMG_0705_2

Her er alle delene mine! 19 deler i alt! Alle panelene består av tre lag stoff, mens skulderstroppene består av to.

Så kom den virkelig store jobben… Spilene. Først tegnet jeg opp hvor jeg ville ha kanalene til spilene på baksiden av mønsteret, som en slags kladd. Deretter tegnet jeg det på baksiden av det mellomste laget stoff (på mine bilder er dette stoffet off-white/gulhvitt). Det ble seende slik ut:

IMG_0715_2

Om du skal lage noe slikt som dette noen gang er det viktig å huske på å lage kanalene litt bredere enn spilene. Med de påtegnede kanalene som mal kunne jeg måle hvor lange spilene skulle være. Mange vet at man brukte «hvalbein» til å stive av korsetter i gamledager, men om du har sett for deg et slags rigid bur av hvalknokler må jeg nok skuffe deg. Det var ikke egentlig skjellettet til hvalene man brukte, men bardene den hadde i munnen! Disse har mer til felles med neglene enn med lårbeina våre. Bardene er svært bøyelige, og former seg etter den som bærer dem når de blir utsatt for kroppsvarme. Det finnes korsetter fra så tidlig som 1500-tallet som fremdeles viser formen til sin avdøde bærer. Siden jeg var for opptatt med å glede meg over at den Californske blåhvalbestanden er på vei opp (og det er den! Oh Happy Days!), fikk jeg ikke tak i hvalbarder. Jeg har tidligere hatt stor suksess med å bruke en moderne utgave, nemlig buntebånd (du vet, sånne plaststrips som brukes av elektrikere), men siden jeg ikke hadde planer om å stive av hele plagget slik jeg gjorde forrige gang jeg laget 1700-tallskorsett, bestemte jeg meg for å bruke moderne stål-spiler på noen av de mest bærende stedene.

IMG_0707_2

Stålspilene kom i ferdige lengder, men stripsene måtte jeg klippe til selv. Først la jeg dem på de tegnede kanalene og merket av hvor jeg måtte klippe dem av.

IMG_0706

Deretter klippet jeg dem av med en stor, sterk saks. Jeg klippet av det overflødige oppe ved «hodet». For å unngå spisse kanter som kan gnage seg gjennom stoffet og lage hull og gi meg skader, pakket jeg inn de nå nyavklippede endene i sportstape.

IMG_0761_2

Klipp av en dertil egnet bit…

IMG_0762

… Fest den på spilen slik at ca. halvparten stikker ut over den…

IMG_0768

… Lag to kutt, ett på hver side, og brett den nederste delen rundt spilen…

IMG_0769_2

… Brett det som stikker opp ned over spilen…

IMG_0771_2

… og brett de siste to klaffene rundt spilen. Tada!

IMG_0712

Jeg gjorde ingenting med den andre enden av spilene, som allerede er avrundet og uskarp.

IMG_0758

Så var det bare å begynne å sy kanaler. Jeg valgte å sy små forsting eller tråklesting fra vrangen, hvor jeg kunne følge de opptegnede kanalene, og så følge mine egne sting tilbake på rettsiden, og på en måte fylle inn der det ikke var sting fra før. Dette betyr naturligvis at jeg samtidig bestemte meg for å sy alle kanaler to ganger, men resultatet ble pent.

IMG_0759_2

Jeg måtte sy og sette spiler i noen av kanalene på frontpanelet ganske tidlig, fordi de andre kanalene jeg skulle sy ville stenge for dem. Her har jeg satt i spilene som går langsmed utringningen, og de fire spilene midt foran.

IMG_0772

Nesten ferdig spilepanel!

Deretter gjorde jeg det samme med alle de andre panelene. Jeg forsøkte å telle, og jeg tror jeg kom fram til at det er 60 kanaler i alt.

Da alle kanaler var sydd og alle spiler satt i, var det tid for å sy sammen panelene. Dette måtte gjøres skikkelig, for det siste jeg ønsker meg er at korsettet mitt skal begynne å gå opp i sømmene. Til slutt endte jeg opp med en slags tre-veis-forsikring.

Skjermbilde 2015-03-08 kl. 22.42.46

Først la jeg alle panelene mot hverandre, rette mot rette, og sydde dem sammen med dobbel tråd og små, sterke attersting.

Skjermbilde 2015-03-08 kl. 22.43.02

Deretter sydde jeg alle panelene sammen en gang til, denne gangen fra retten. Jeg brukte små, nesten usynlige sting.

Skjermbilde 2015-03-08 kl. 22.43.15

Slik ser det ut når jeg strammer tråden.

Skjermbilde 2015-03-08 kl. 22.43.33

Til slutt festet jeg et silkebånd over hver søm. Dette fungerer både som forsterkning og dekor.

IMG_0934_2

Voila! Men du husker kanskje at jeg hadde noen brungrå stoffstykker til å begynne med? De skal bli for, og deres tid er nå…

IMG_0935

Her har jeg lagt foret mot bakpanelet, rette mot rette, og sydd det fast.

IMG_0937

Når jeg bretter det ut ser det slik ut.

Skjermbilde 2015-03-08 kl. 22.43.45

Slik ser det ut på vrangen.

Skjermbilde 2015-03-08 kl. 22.44.50

Litt for å styrke den delen av korsettet som skal bære snøringen, og litt for å holde fôrdelene til bakpanelet på plass, brettet jeg foret inn på vrangen, og sydde en søm langsmed spilen på yttersiden.

IMG_0963

Så sydde jeg sammen alle fôrdelene. Fôret skal ikke være festet til fremstykket, annet enn i «endene»! Ved den siste sømmen brettet jeg sømmonnet inn og sydde fôrbitene sammen med de samme usynlige stingene jeg brukte da jeg sydde sammen fremstykkepanelene på rettsiden.

IMG_0964_2

Det samme gjorde jeg da jeg skulle feste skulderstropp-fôret til resten av fôret, etter først å ha sydd foret i skulderstroppene ved å legge for og fremstykke rette mot rette, sy rundt og vrenge.

IMG_0965

Innside med isydd fôr!

IMG_0988

Det jeg har erfart med mitt forrige 1700-tallskorsett er at det er ved tab-ene eller flappene den virkelige akilleshælen ligger. Derfor sydde jeg tett, solid knapphullssøm i disse små «hjørnene» for å styrke dem og hindre dem i å rakne og revne. Dette gjør det også enklere å kante rundt etterpå, siden det fester fôret til fremstykket.

IMG_0989_2

Slik ser disse hjørnene ut på innsiden.

Det finnes mange måter å kante på. Man kan folde over sømmonnet på innsiden og sy det fast, men kan dekorere med bånd og snorer, eller man kan bruke skråbånd. Jeg gikk for det siste, og begynte øverst.

Skråbånd er fantastiske ting! Ikke bare er de pene og solide, de er også veldig enkle å sy på. Du kan lage dem selv eller kjøpe dem ferdig. Her brukte jeg hvite satengskråbånd fra Stoff og Stil.

IMG_0990

Først bretter du ut den øverste bretten og legger den kant i kant med kanten som skal kantes (burde jeg vært kantor?). Det er viktig at skråbåndet ligger slik som på bildet, for du må kunne brette det over kanten.

IMG_0991_2

Sy det fast slik jeg har gjort her.

IMG_0992

Brett båndet opp. Fordi det er klippet på skrå av trådretningen, vil skråbåndet være litt elastisk, og sno seg pent rundt alle bøyde kanter.

IMG_0993_2

Klipp vekk eventuelt fremstikkende eller overflødig stoff og brett skråbåndet inn på vrangsiden.

IMG_0994

På denne måten pakker du inn råkanten slik at den ikke trevles opp! Om du har veldig tynt stoff som rakner fort kan det imidlertid være en god idé å kaste over råkanten for å minske rakne-faren ytterligere.

For å få pene hjørner:

IMG_0995_2

Brett overskuddet inn på vrangen…

IMG_0996

… brett båndet inn over overskuddet…

IMG_0998

… stikk nålen gjennom til tuppen av hjørnet…

IMG_0999_2

… og sy hjørnet sammen med små, usynlige sting!

IMG_0997_2

Nål fast resten av båndet på vrang-/innsiden.

IMG_1001

Bruk de samme usynlige småstingene. Ta tak i skråbåndet akkurat i bretten, sy så et sting i foret, før du igjen syr et sting gjennom bretten. Når du strammer tråden vil stingene forsvinne nesten helt. Ikke bare gir dette en pen kant, det minsker også faren for at noe skal henge seg opp i tråden og rive den av.

IMG_1002_2

En ferdig kant!

IMG_1003

Slik ser den ut på rettsiden.

IMG_1005

Her er hele overkanten kantet.

IMG_1006_2

Om det var spilekanalene som tok mest tid, så kommer kantingen av flappene på en god andreplass…

IMG_1008_2

Teknikken er den samme som over, men utførelsen er mye mer pirkete. Her har jeg nålet fast skråbånd til en av flappene. Langsidene er enkle nok, her er det bare å sy. Tuppene byr heller ikke på de helt uoverkommelige utfordringene, det er i hjørnene man må passe på.

IMG_1011_2

Her har jeg kommet helt inn til hjørnet. Herfra brukte jeg denne fremgangsmåten:

IMG_1012

1. Stikk nålen gjennom skråbåndet.

IMG_1013_2

2. Stikk nålen ned gjennom stoffet.

IMG_1014

3. Stikk nålen opp gjennom stoffet igjen, et lite stykke unna (husk, jo mindre og tettere sting, jo mer holdbart).

IMG_1015_2

4. Stikk nålen gjennom skråbåndet.

IMG_1016

Når du strammer tråden vil skråbåndet krumme seg rundt hjørnet. Bare pass på å ikke stramme så ivrig at tråden ryker!

IMG_1018

Her er skråbåndet sydd på fremsiden…

IMG_1019_2

… men på innsiden ser det fremdeles slik ut. Her måtte jeg også brette skråbåndet inn, på samme måte som over.

IMG_1020

Som å sy med en regnbue!IMG_1021_2

Jeg brukte de samme, usynlige stingene som over.

Til slutt var det bare hullene til snøring i ryggen og festing av skulderstropper som gjensto.

IMG_1022

Først merket jeg opp med en blyant hvor jeg ville ha hullene. Det er viktig at hullene i ryggen er på skrå ovenfor hverandre, ikke rett ovenfor, da blir snøringen skakk.

IMG_1023_2

Jeg hadde tenkt å bruke en syl for å lage hullene, og på den måten unngå å bryte noen tråder og skape svakheter. Fordi hullene ble for små endte jeg opp med å måtte klippe dem til litt likevel, men sylhullene gjorde det mye lettere å være presis med hvor jeg laget hullene og å komme til med en saks.

IMG_1024

IMG_1088_2

På 1700-tallet kastet  man bare over kantene på hullene, men jeg lot solidhet gå foran historisk korrekthet og brukte knapphullsting istedet. Min erfaring er at de er mye mer slitesterke. Jeg tviler veldig sterkt på at noen kommer til å nistudere stingtypen på snørehullene i ryggen på undertøyet mitt uansett…

Og med det var plagget ferdig!

IMG_1086_2

IMG_1087

Ikke så mye tårer, men både blod og svette har det vært. Og jeg er så fornøyd!

Skjermbilde 2015-03-25 kl. 12.46.37

Jeg kunne nok laget fronten enda litt mindre, da hadde også skulderstroppene kommet enda lenger inn, men de skal sitte ved armene heller enn rett over brystene, så det er ikke feil. Og hva mer er; det er et utrolig behagelig plagg!

Skjermbilde 2015-03-25 kl. 12.48.47

Mer tidsriktig positur.

Skjermbilde 2015-03-25 kl. 12.49.42

Bakfra. Det som gjør dette korsettet enda mer komforabelt enn det forrige jeg laget og de kjøpte 1800-tallskorsettene mine er at det er så høyt i ryggen, og skulderstroppene er både bærende og formende.

Skjermbilde 2015-03-25 kl. 12.51.18

1700-tallets korsetter skal gi deg en jevn, kjegleaktig form, og flytte alt du har av byste oppover. I så måte er dette korsettet en suksess…

Kort oppsummering:

  • Ytterstoff: hvit bomull.
  • Mellomstoff: naturfarget bomullscoutil.
  • Fôrstoff: naturfarget fin lin.
  • Kanter: hvite satengbånd.
  • 100% håndsydd.

Etter å ha hatt et par dager syfri er jeg nå klar til dyst igjen, neste punkt på programmet blir ikke mindre enn to underskjørt, og 1700-tallsunderskjørt er ikke nødvendigvis som andre undersjørt…

Ha en fin uke!

Korsett-update.

Som jeg frykta ble det første forsøket litt kort, derfor laget jeg et nytt mønsker og klippet det ut, men denne gangen med fôrstoff i en annen farge, både for å spare på det svarte stoffet slik at jeg har nok til skulderstropper også, og for at det skulle bli lettere å vise hva jeg gjør.

1

 

2

Jeg vil ha et korsett som er «fully boned», altså med spiler rundt hele. Korsetter (eller «stays» eller «pair of bodys») fra Tudortiden har ofte kun spiler foran og i siden, men etter 1600 blir korsettene stivere og stivere. Jeg tegnet av alle kanalene på korsettet. Det tok en halv evighet!

3

 

Jeg var en tur på Clas Ohlson og handlet inn masse buntebånd, som jeg skal bruke som spiler!

4

 

Man tager en saks, klipper av den knotten på tuppen og eventuelt så mye man trenger å klippe for at den skal passe inn i spilekanalen man har tegnet opp, og filer enden slik at den ikke skjærer seg ut av stoffet og stikker deg i magen.

5

 

Dette tok også fryktelig lang tid… Men ikke så lang tid som det tar å sy alle kanalene!

6

Neste punkt blir å lage hull til snøring på ryggen, samt å legge inn alle spilene. Så må jeg kante plagget og sy på skulderstropper, slik at det ikke rakner eller faller av meg. Men foreløpig er jeg ganske fornøyd!