Posts tagged ‘kostyme’

En overdel som ikke koster skjorta/En fest med nåler!

Min onde, geniale plan for sommerens steampunkkostyme er inspirert av hockeysveisen, men istedet for «business in the front and party in the back» (som jeg tror ville kledd meg dårlig) går jeg for «historisk korrekt fra livet og ned, fri fantasi fra livet og opp». Kostymehistorienerden i meg (og la oss være ærlige, det er en ganske stor del av meg) føler seg litt skyldig, og litt opprørsk, og nynner «Breaking the law, breaking the law» litt forsiktig mens hun headbanger litt når ingen ser på.

Jeg har nevnt før at jeg er veldig svak for oppsirkulering og redesign. Jeg liker også veldig godt å ha noe som dekker armene mine, særlig om jeg skal fly rundt i korsett. Derfor bestemte jeg meg for å stikke på Fretex og finne noen gamle skjorter som kunne få nytt liv som steampunk-overdel.

Dagens fangst så slik ut:

1. skirt.jpg

En relativt standard, litt skrukkete blå herreskjorte i bomull, størrelse XL. Denne skjortas sjebne ble et så morsomt syprosjekt at jeg bestemte meg for å dele hele oppskriften her:

1)

2. skirt drawn.jpgMan tager en skjorte. Legg den flatt, og tegn en rett strek tvers over hele skjorta, fra ca. 2-3 cm under hvert erme. Oppdag at skjorta har brystlomme. Sprett denne av. Tegn streken der lomma var.

2)

3 skirt cut.jpg

Klipp av langs streken. Spar den biten som blir igjen i tilfelle. Kjekt å ha (ja, jeg hører fortsatt på Øystein Sunde når jeg syr).

3)

 

Ta på deg den nå avklipte skjorta, eller kle den på en mannekeng, om du har en sånn. Som du ser er min litt for store herreskjorte… vel, litt for stor. No surprises there. Hvis du vil ha et mer løstsittende plagg kan du bare la den være og hoppe rett til punkt 7, men jeg ville gjerne ha en litt mindre flagrende skjortesak. Derfor…

4)

7. shoulderDet første som må gjøres er å få skulderen på skjorta opp der du faktisk har skulderen din. Her er det en stor fordel med en mannekeng, men om du ikke har det kan du enten få litt hjelp av en venn eller kjæreste eller forelder eller annen mer eller mindre voksen, eller se på det som sytime og yoga i ett og forsøke å nåle på deg selv. Det går an, jeg har gjort det selv før. Lag en fold langs skuldersømmen, og juster denne til ermet faktisk begynner på skulderen din, ikke langt ute på overarmen. Fest med knappenåler. Gjør det samme på den andre siden.

5)

Nå har du folder på skuldrene, og flagrende, løse kanter nederst. Følg foldene fra skuldrene nedover baksiden og la den ene folden møte den andre midt på ryggen. Fest med nåler. På fremsiden lar du foldene gå rett ned og stoppe like langt fra knappestolpen på begge sider. Fest med nåler her også.

6)

10 front sewn.jpg

På rettsiden av plagget syr du en søm langsmed folden, et par millimeter fra kanten. Resultatet blir som på bildet over.

7)

11 back sewn

Her kunne jeg latt overdelen være, men jeg bestemte meg for å lage en skråkuttet front, slik at korsettet jeg skal ha på under virkelig kan komme til sin rett. Om du heller vil ha en rett nederkant, kan du hoppe rett til punkt 9. Bruk kritt og linjal, og trekk en skrå strek fra knappestolpen øverst og ned til under ermet. Gjør det samme på den andre siden.

8)

12 front cutaway

Under punkt 2 klippet vi av hele skjorta, både for- og baksiden. Her skal vi ikke gjøre det. Følg streken vi tegnet opp under forrige punkt, og klipp vekk knappestolpen og det skrå stykket ved siden av. OBS! Pass på at du ikke klipper helt opp til kragen, la det være igjen en knapp øverst, eller blir det vanskelig å passe på at overdelen forblir på og ikke ramler av eller flagrer i vinden når du har den på deg.

9)

Gjør ferdig kantene på plagget. Jeg valgte å kante med et skråbånd, men du kan også brette råkanten inn på vrangen og sy en søm, eller, om du vil ha et litt rufsete og fillete uttrykk, kan du la kantene forbli rå.

10)

Og nå kommer den virkelig morsomme biten; dekorering! Igjen, vil du at det skal se fillete eller slitt ut kan du la den forbli udekorert, eller sy på lapper og slikt. Vil du at den skal se veldig feminin ut kan du dekorere med blonder og rysjer. Min fikk et litt militæraktig preg. Først byttet jeg ut alle plastknappene som var igjen, både i halsen og på ermene, med metallknapper jeg hadde liggende, og fordi knapper er gøy sydde jeg på noen pynteknapper på skjortekragen også. Så klippet jeg strimler av et litt lysere blått bomullsstoff (jeg har et skjørt jeg har tenkt å bruke sammen med denne overdelen, sydd av dette stoffet, men det kommer jeg tilbake til i en senere post), brettet inn kantene, og sydde dem på ved foldene både foran og bak. Foran la jeg en stripe langsmed folden fra skulderen og til enden, bak la jeg dem på tvers, mellom foldene. Så sydde jeg på et bisebånd i imitert lær langs hele nederkanten.

Og slik ble resultatet mitt!

Jeg er veldig fornøyd. Det eneste jeg ser er at stripene på ryggen er litt skjeve, men jeg synes ikke det gjør så mye. Hvis jeg ombestemmer meg kan jeg alltids ta dem av og sy dem på igjen, eller sy på flere som skrår den andre veien, slik at det ser ut som om det var gjort med vilje. Eller jeg kan si at det var med vilje. Vi får se. Alt i alt er jeg superfornøyd!

Dette var utrolig gøy, og ikke minst utrolig fort gjort. Jeg håper du har det like gøy som jeg hadde det, om du bestemmer deg for å prøve!

Ser rumpa mi stor ut i denne?

Til sommeren skal jeg på steampunk-laiv! «Steampunk» er en form for alternativhistorisk science fiction. Kan du se for deg hvordan folk som levde på 1800-tallet så for seg fremtiden? Japp. Det er steampunk.

Laiven er satt til 1889. Vet du hvordan folk gikk kledd på slutten av 1880-tallet? Sånn!

Sjekk de rumpene! Denne kjolefasongen var moderne i to epoker. Først under første halvdel av 1870-tallet, før den gikk av moten til fordel for mindre struttende kjoler. Men så kom den tilbake rundt 1886, større og mer prangende enn noensinne! Fasongen ble skapt ved hjelp av det som kalles en «bustle» på engelsk, eller en «kø» på norsk. Du kan lese mer om denne perioden i viktoriansk mote her.

Jeg er ikke den som skygger unna litt rumpepolstring, eller for den saks skyld et rumpestativ. En måte å oppnå fasongen på er ved hjelp av det som på engelsk kalles en «lobster bustle», ettersom den kan minne litt om en hummerhale. Jeg synes «hummerkø» høres ut som et morsomt ord, så jeg har bestemt meg for å bruke det. Nyordskaping FTW!

Eksempler på slike hummerkøer kan du for eksempel finne her og her.


Jeg fant en fin «bruksanvisning» på hummerkø på siden til American Duchess. De eneste endringene jeg gjorde, var å legge til flere rysjer, og gjøre hele køen litt lenger (jeg er med mine 178 cm nemlig vanligvis høyere enn de som lager slike mønstre).

1 Papirmønster

Først tegnet jeg opp mønsteret på baksiden av et gammelt gavepapir jeg hadde liggende. Den øverste delen er halvparten av bakstykket, den delen av køen som står ut, og alle strekene viser hvor jeg skal ha spilene for å stive den av. Den nederste delen er en av sidestykkene, med en linje som viser hvor hoftene mine går, og en kile for å sørge for at plagget ikke blir alt for stort i livet til meg.

2 Mønster på stoff

Jeg brukte et grønt bomullsstoff jeg fant på Fretex (til 29,-!), som jeg la dobbelt. Deretter la jeg mønsteret mitt oppå (den minste, avlange biten er linningen), tegnet rundt og klippet ut. I originalveiledningen sto det at man skulle klippe to halve bakstykker, og sy dem sammen. Det hørtes ut som unødvendig mye jobb, syntes jeg, så jeg la bakstykket med baksømmen mot bretten og klippet hele bakstykke i ett.

3 Bakstykke med for rette mot rette

Deretter klippet jeg ut et tilsvarende bakstykke i et annet stoff, for å bruke som fôr. Her har jeg lagt bakstykkene mine oppå hverandre. Som på veiledningen la jeg de to, stoff og fôr, oppå hverandre, rette mot rette, for så å sy en søm langs nedersiden, vrenge og presse. Så merket jeg av hvor kanalene for spilene skulle gå, og sydde dem også.

6 sy kanaler til spiler

Vrangsiden med alle kanalene sydd. Jeg ville ha syv spiler med 12 cm mellom hver. Hummerkøen til American Duchess har bare rysjer på de to nederste sømmene, og de blir sydd på litt senere i prosessen. Men her skal det ikke spares på kruttet! Jeg ville ha rysjer på hver eneste spilekanal, hele syv rysjer!

8 rynk rysjer, nål fast over hver kanal

Jeg tenkte det kunne være lurt å sy dem på før jeg begynte å fikle med spiler og slikt, så jeg klippet ut syv stoffremser, hver minst dobbelt så lang som kanalen de skulle sitte over, rynket dem og sydde dem på.

Se på rysjene! Så rysjete!

Jeg kantet den lange, buede siden av sidestykkene og sydde inn kilen, før jeg nålet den første fast til bakstykket, rette mot rette, og med solide knytebånd ved hver spilekanal. På denne måten kommer båndene på innsiden.

14 sett i spilene. gjør likt med sidestykke nummer to. sy linning med lukning

Før jeg sydde på det andre sidestykket på den samme måten måtte jeg sette inn spilene. Det var her problemene mine begynte, og du kan på en måte se hvorfor på bildet over. Jeg har hatt problemer med å finne skikkelige spiler i stål (jeg pleide å handle sånne fra en korsettbutikk da jeg bodde i England, men vi ikke så mange korsettbutikker i Norge…), så jeg tenkte at om jeg kunne bruke disse, så ville det spare meg både penger og styr senere. Men dessverre. Selv om jeg er veldig fan av stivere og spiler som kommer i bunt og kan klippes i ønsket lengde er denne stiveren veldig, veldig sammenkrøllet. Resultatet var at køen også ble veldig, veldig sammenkrøllet. Dessuten var den litt vel tynn til å holde vekten av et såpass tungt plagg oppe (for ikke å snakke om alt jeg skal ha utenpå dette skjørtet!

15 mark 1, ikke happy. spilene kurvet, for stor i livet.

Det er kanskje vanskelig å se ut fra bildet over, men hele køen krøllet seg liksom inn i seg selv og ble smal og ikke spesielt poofy, til tross for alle rysjene mine. Dessuten ble køen for stor i livet, du kan se hvordan jeg måtte trekke linningen langt ned foran for å få noe som liknet på strutterumpe.

Jeg forsøkte å legge hele plagget i press i over et døgn, for å tvinge noe av «snurren» ut av spilene mine, men det hjalp bare litt. Jeg gjorde også om linningen til løpegang med knytebånd, noe som hjalp, men ikke nok.

Jeg har noen korsettspiler liggende, pinlige påminnere om min ambisiøse plan om å lage korsetter en gang i tiden. De har flyttet rundt med meg, fra York til Hedmark til Bergen. De er ikke lange nok til at jeg kunne bruke dem nederst på køen, men de lengste av dem er omtrent like lange som de øverste køspilene. På innsiden av køen sydde jeg inn korsettspiler av stål i de tre øverste kanalene. Så fjernet jeg de to nederste plastspilene, og de tre nederste knytebåndene, og prøvde igjen. Og voila!

19 sydde inn tre spiler, egentlig korsett. fjernet tre nederste knytebåndene og to nederste spilene. mye bedre fasong og oompf!

Se på den rumpa! Så utrolig mye bedre med en gang! Med litt stivere spiler øverst fikk køen den riktige fasongen, for ikke å snakke om en fantastisk fjæring når man går med den (som å duve rundt på en sky av rysjer!).

Jeg mener, se på de rysjene! På bildet til høyre ser du også hvordan formen skapes ved å knyte båndene sammen, og tvinge spilene til å bøye seg. Dette tvinger bakstussen opp og ut, for å si det sånn.

Et godt grunnlag er veldig viktig, og jeg er endelig veldig fornøyd med mitt. Nå gleder jeg meg til å sy skjørt jeg kan ha over denne fanstastiske hummerkøen.

Og til slutt, fordi ordet «hummerkø» får meg til å tenke på denne sangen, og fordi Øystein Sunde er veldig god, energifremkallende og underholdende musikk å høre på når man syr:

Dødsseriøst, altså.

Jeg spilte dødsprestinne på en fantasylaiv i oktober. Det var veldig morsomt, og ga meg en unnskyldning til å sy en veldig morsom og totalt upraktisk kjole. Rollen min kom fra det fiktive landet «Frankia», som minner om et Frankrike anno ca. 1500. På denne tiden gikk damene i Frankrike (de damene med penger, that is) kledd omtrent sånn:

e1e884b78941a49301b5d2e54c5d2e49.jpg

Eller sånn:

469px-Anne_de_bretagne.jpg

Eller sånn:

 

1490-1500CharlesdOrleanslover addressingthree_ladies.jpg

Eller til og med sånn:

no.pinterest.com.jpg

Her var det mye firkantede utringninger, vide ermer, vide skjørt og ettersittende overdeler. I det hele tatt syntes jeg dette minnet om et slags mønster jeg fant for en stund siden:

7b48ca2182a64833582ed5613a47796b.jpg

Jeg har ikke lykkes i å finne opphavet til dette mønsteret, men hvemenn det var er jeg veldig takknemlig, for det funket som en drøm!

Mitt utgangspunkt var et dobbet dynetrekk med putevar i svart bomullssateng (jeg er sikker på at jeg har nevnt min kjærlighet til sengetøy som tekstilkilde før!). Jeg begynte med å måle opp bitene. Det stykket som går over hodet mitt og dekker overkroppen og forsiden av beina mine er like langt som jeg er lang fra skuldrene til anklene x 2, og like bredt som jeg er over brystkassa / 2. Så lang som jeg er fra navlen og ned til ankelen, så bredt må skjørtet være.

IMG_3993

Den lange, smale delen til venstre skal bli «kroppen» på kjolen. Den store firkanten til høyre skal bli fremsiden av skjørtet og ermene. De to mindre firkantene nederst skal syes sammen til en firkant alá den store til høyre, og bli baksiden av skjørtet og ermene.

Så klippet jeg ut stykkene:

IMG_3996.JPG

Her er «kroppsbiten» min (den som er så bred som brystkassa mi delt på to og så lang som høyden min ganger to)…

IMG_3997

… og her er skjørte- og ermebiten:

IMG_3998

Her har du de to ved siden av hverandre:

IMG_4002

Sjekk vidden på det kommende skjørtet! Selv om det ikke ser helt slik ut på dette bildet, så har jeg et tilsvarende tekstilkvadrat til skjørtet på den andre siden. Jeg ville nemlig gjerne ha en kjole uten slagside.

Etter å ha sydd sammen skjørtekvadratet langs oversiden, sydde jeg det fast til sideåpningen på kroppsbiten, ende mot ende i bunnen. Deretter laget jeg meg et giga-passer ved å feste skredderkrittet mitt i en hyssingbit som var så lang som radiusen på skjørtet mitt skulle være:

IMG_4010

Ferdig opptegnet skjørtebue:

IMG_4011

… og ferdig utklippet skjørtebue:

IMG_4012

Som du kan se av mitt (litt fuzzy) bilde, ble det en god bit igjen av skjørtet. Det er det som er så genialt med dette mønsteret! Jeg er en stor fan av syprosjekter hvor det går lite stoff går til spille, det føles økonomisk og smart. Her blir resten av stoffet til ermene på kjolen min!

Men før jeg kunne sy ermene, måtte jeg vite hvor lange de skulle være. Og for å vite det, måtte jeg vite hvor langt ned på overarmen min de måtte starte. Og for å finne ut av det, måtte jeg prøve kjolen på. Og for å få til det måtte jeg ha et hull til hodet! Jeg lager nesten alltid hodehull på samme måte. Jeg merker av midten på stoffet der skuldersømmen eller -bretten går, legger en CD på hullet, og tegner rundt.

IMG_4013

(Snikreklame for en veldig bra TV-serie. Alle disse «some-historical-period Farm»-seriene er geniale. Jeg elsker Ruth Goodman.)

Så tegner jeg en lang strek rett ned langs midten (noen ganger gjør jeg dette før jeg tegner rundt CD-plata). Det er lurt å gjøre dette på vrangen av plagget, i tilfelle skredderkrittet setter igjen merker.

IMG_4014

Så klipper jeg ut sirkelen til hodet, samt så mye ned linja jeg trenger å klippe for at det skal gå an å træ hodet gjennom:

IMG_4015

Så, til ermene…

IMG_4019

Som du ser, går overdelen et stykke ned på overarmen. Her kunne jeg klipt vekk et stykke slik at jeg fikk ermesømmen på skulderen, istedet for langt nedpå armen, men siden dette er et fantasyplagg, lot jeg det bare være. Istedet målte jeg rundt min egen overarm, og fra der overdelen slutter på armen min og ned til håndleddet.

IMG_4029

Her er ermet, med fancy rosa streker på. Punktet oppe til venstre der de to strekene møtes, blir toppen av skulderen.

Det ferdige ermet:

IMG_4030

Jeg sydde en søm langs den lange, rette siden til høyre og den lange buede siden til venstre. De to resterende sidene lot jeg være, siden jeg liker å kunne komme både inn i og ut av ermene mine. Og i tilfelle noen var i tvil; det er to av dem:

IMG_4037

Begge to ble behørlig sydd fast på kjolen, en på hver side. Ifølge mønsteret skal man bruke det som ble igjen av ermet til å lage en slags underarmskile, men jeg fant ut at jeg faktisk ikke trengte en slik. Jeg hadde god bevegelighet i kjolen som det var.

Her bestemte jeg meg for å eksperimentere litt. Det er ikke så ofte man ser baksiden av folk på bilder, men se nærmere på det ene bildet jeg postet over:

Skjermbilde 2016-01-22 kl. 15.29.43

Er det en snøring mitt øye skuer? Jeg bestemte meg for at dette var historisk belegg nok for et fantasykostyme. Snøring i ryggen it is. Jeg har aldri laget plagg med snøring i ryggen før, så dette ble ren eksperimentering. Og det funket bare sånn passelig. Først tok jeg et smalt silkebånd, og delte det opp i en masse 15 cm lange biter:

IMG_4039.JPG

Jeg brettet bitene dobbelt og slo knute på dem:

IMG_4040

Jeg nålet dem fast med jevne mellomrom langs sidene av kjolens overdel (sider som jeg ikke hadde sydd igjen ennå):

 

IMG_4041.JPG

Etter å ha sydd sammen sidene av kjolen, og sydd fast silkebåndene i samme slengen, klippet jeg av knutene:

 

IMG_4042.JPG

Så sydde jeg en sikksakksøm over kanten for å hindre at stoffet i kjolen skulle rakne, og for å sikre løkkene mine.

På rettsiden ble de seende slik ut:

Tada! En masse fine små løkker man kan træ en snor eller et bånd gjennom for en slags korsett-snøringseffekt!

Problemet var at det ikke funket. Løkkene begynte å falle ut allerede første kvelden, og etter bare 12 timer ga jeg opp hele konseptet. Det viste seg å være like greit, siden laiven blant annet innebar en uforutsett tur ut i skauen og ned i en kald bekk ved midnattstider, og det ikke alltid var tid til å stå i 20 minutter og klundre med en ryggsnøring. Det var sikkert flere grunner til at det ikke funket. Grunn nummer én var at jeg snørte meg selv sammen litt vel hardt (Mea Culpa). Grunn nummer to var at løkkene rett og slett satt for løst. Mulig jeg ikke burde fjernet de knutene, sånn i retrospekt…

Nåja, eksperimenter skal ikke alltid gå bra, da går jo ikke forskningen fremover!

Jeg kantet ermene med et bredt sort bånd med sølvdekor på. Jeg syntes det var viktig å få pene kanter på ermene, siden de var såpass vide ville det ikke være noe sted å «gjemme» en stygg råkant:

Det var ganske åpenbart at skal man ha en fransk 1500-ish-kjole, så må man ha firkantet utringning. For å være sikker på at den blir akkurat så høy og bred som jeg vil ha den (og ikke for eksempel så dyp at den avslører dagens BH-valg for alle tilskuere…), pleier jeg å lage slike utringninger ved å ta plagget på meg og tegne på frihånd:

IMG_4053.JPG

Deretter tar jeg av meg plagget, ser hvilken side som ble jevnest og rettest, og justerer den andre siden deretter. Litt sømmonn er også kjekt å ha:

IMG_4055

Så er det bare å klippe ut! Husk at utringninger ofte ikke er like dype på baksiden som på forsiden. Jeg pleier å la mine gå kant i kant med CD-halvsirkelen:

IMG_4057.JPG

Jeg hadde en del igjen av det båndet jeg brukte på ermene, så jeg bestemte meg for å kante halskanten med det:

Jeg skulle gjerne her kommet med en god teknikk for å få til fine hjørner, men jeg har ingen. Mine ble ok til slutt, etter mye plundring og mange nålestikk i fingrene.

Det endelige resultatet!

IMG_4077

Med belte og smykker. Jeg klarte ikke å få noe godt bilde av skjørtet i all sin herlighet, men det er virkelig det videste skjørtet jeg noen gang har hatt på noen kjole, og det inkluderer Civil War-kjolene mine fra 1860-tallet… Egner kjolen seg til skogsturer? Nope. Er den fabuløst fancy og morsom å gå i? Japp. Kommer jeg til å bruke den igjen? Mest sannsynlig. Jeg er litt forelsket i den, nemlig.

Oisann…

Bloggstatistikken min forteller meg at det er 7 måneder siden siste innlegg. Det er litt for galt. Det virker som om mitt nyttårsforsett for 2015 falt litt i fisk etter sommerferien…

But I am not dead yet! Bare travel. Mest fordi jeg driver og skriver masteroppgave. Litt fordi jeg har vært på en masse laiver. Og litt fordi jeg har jobbet. Men jeg skal bli flinkere til å gjøre ting når jeg har pauser, slik som nå, her jeg sitter og venter på svar fra veilederen min…

For å gjøre opp for 7 tørre måneder, har jeg tenkt å skrive litt om de tingene jeg har laget, men ikke vist fram, siden sommeren. Jeg har også tenkt å komme med en aldri så liten erklæring. Jeg nevnte fjorårets nyttårsforsett tidligere, om å bli flinkere til å blogge. I år har jeg hele to sømrelaterte nyttårsforsetter:

Det ene er å sy flere plagg til daglig bruk. Jeg syr mye, men mye av det er til historiske perioder som ikke har så mye til felles med dagens motebilde. Ikke at jeg er redd for å stikke meg ut, egentlig, men det kan jo bli for mye av det gode. Det er også en anelse upraktisk å fly rundt i krinoline på daglig basis. I høst sydde jeg meg et sirkelskjørt (tutorial kommer!), og det var jeg så fornøyd med at jeg laget et til! Begge har vært i bruk til en sånn grad at de begynner å bli utslitt, og jeg ville kunne gå i hjemmesydde klær enda oftere. Det er en utrolig fin følelse å kunne gå i noe man har laget selv!

Det andre nyttårsforsettet mitt er mer spennende. Jeg synes hvertfall det er litt skummelt å erklære det offentlig. Men jeg har vært i dette skapet lenge nok, det er på tide å komme ut. Så, here goes: Jeg skal begynne med cosplay*. Jeg har venner som er utrolig dyktige cosplayere, som jeg har spionert på og beundret i årevis, og jeg har lenge tenkt at det er noe jeg har lyst til å begynne med. Min opprinnelige plan var å vente til jeg fikk en jobb (og, du vet, lønn, som i penger), og bruke mellomtiden på å «nerde meg selv opp» på et cosplay-verdig nivå (for man kan vel ikke drive med cosplay om man ikke spiller dataspill eller er interessert i japanske tegnefilmer? Eller?). Men jeg vil ikke vente lenger. Jeg er nerd nok, jeg elsker å sy, og jeg får heller være økonomisk med tanke på hvor mange og hvilke cosplays jeg lager. Jeg har til og med planen klar for første prosjekt:

6720c7e3779daf5be040c0d7d83a2a13

Mother Gothel! Jeg føler jeg har mye til felles med skurken fra Disneyfilmen Tangled. Vi liker begge litt god gammeldags teatrals dramatikk, vi liker begge å synge med dyp stemme, og vi har det samme kule håret. Det føles dessuten som en myk start, ettersom kjolen hennes ikke er så helt ulik ting jeg har sydd før.

Ønsk meg lykke til!

*Cosplay =  Costume play, ‘en utkledningslek, hbby, subkultur og performancekunst der en person (…) kler seg ut med kostymer og annet utstyr for å likne en bestemt rollefigur.’ (kilde: Wikipedia.

1792 – Here I come!

I går hadde jeg en liten photoshoot med min kjære (tålmodige og heldigvis litt barnslige) mamma, og nå skal du få se resultatet! For å se mest mulig riktig ut gikk jeg også for periodekorrekt sminke og hår…

SDC12960

På 1700-tallet brukte man stort sett bare to forskjellige kosmetikkprodukter: Blanc (hvitt pulver som ofte inneholdt bly eller kvikksølv, og var kjempefarlig) og rouge (rødt pulver, noen ganger blandet ut med fett for å lage en leppestiftaktig sminkegreie, og som ofte inneholdt bly eller kvikksølv, og var kjempefarlig). Fordi jeg ikke har lyst til å gå en tidlig grav i møte på grunn av tungmetallforgiftning valgte jeg å bruke moderne varianter: Veldig lys pudderfoundation og veldig rød lebestift. Etter å ha pudret ansiktet, halsen, ørene og skuldrene (enda jeg er ikke akkurat veldig brun fra før av!), gned jeg en dæsj lebestift i kinnene, på leppene, samt på øyelokkene (rød øyenskygge var OMG SO HOT på 1700-tallet).

Jeg er velsignet med et veldig anvendelig 1700-tallshår. Her har jeg igrunn bare stablet alt håret mitt (untatt tre relativt fine krøller som fikk lov til å henge ned) opp på toppen av hodet og festet det med hårnåler. Kanskje jeg går full rosablogg og lager en hår-tutorial før laiven. Hvis jeg rekker. Og hvis jeg orker å stå med armene opp så lenge. Og hvis det er interesse for noe sånt fra en person som er velsignet med borrelås på hodet (ulla mi har det best med Milo).

Naturligvis ville jeg foretrukket å ordne hår og sminke etter at jeg har dratt alle plaggene mine over hodet, men det ble det ikke tid til her. Dere får heller leve med at håret mitt blir mer og mer tjafsete utover i posten…

Nuff said! På tide med litt undertøy!

SDC12963

Underkjole, strømper og sko. Strømpene og kjolen har dere sett før (her og her). Jeg er så heldig at jeg har veldig behagelige bunadssko som jeg akter å leve i den kommende uka.

SDC12964

Strømpene – vist frem på mest mulig voved måte. Fordi jeg ikke vil ha dem slengende rundt anklene etter to minutter (max!), holder jeg dem oppe med strømpebånd av elastisk blonde. Ikke helt historisk korrekt (de hadde elastikk, selv om det var mer «mekanisk» enn bare en gummistrikk, sjekk denne bloggen!), men blonder er alltid bra, og noen friheter må man tillate seg.

SDC12965

Korsettet er på! Les mer om det her

SDC12967

Fra siden…

SDC12968

… og bakfra. Jeg har visst ikke klart å dra underkjolen helt jevnt ned her, noe som gjør at det ser ut som om korsettet er skeivt. Det er det ikke, heldigvis. Til forskjell fra folk, er korsetter både usunne, ubehagelige og skadelige når de er skeive.

SDC12969

Underskjørt nummer en (skal strykes og stives)!

SDC12970

Fra siden…

SDC12971

… og bakfra.

SDC12977

Underskjørt nummer to. Skal strykes og stives. Og legges opp bak, fordi det titter ut under alle kjolene mine.

SDC12979

Og bakfra. Her har jeg også begynt å posere med ett av de bedre Fretex-kjøpene jeg har gjort – et sett med speil og tre-fire børster i nysølv (trur eg), med initialene R.R.A. (så nå må jeg bare finne opp en oldemor eller noe med de initialene. Mamma og jeg la hodene sammen og kom opp med Rebekka Ravn Andelius, som vi syntes det var litt schwung over). Du finner oppskrift på underskjørt her.

Så over til kjolene!

SDC12972

Min Chemise a la Reine har jeg skrevet mye om før (sjekk her). Her er den med ny og forbedret lengde på skjørtene, og nye og forbedrede ermer, blå øredobber, vifte, rødt bånd i livet og rødt bånd i halsen (og matchende røde øyne. Rawr). Å knyte et rødt silke- eller fløyelsbånd i halsen er en av historiens mer makabre moter – den røde streken skulle minne om de avhugne aristokratiske hodene i Frankrike. Forøvrig foregikk verdens første guilliotinering i 1792, det året laiven er satt til…

SDC12975

Fra siden…

SDC12976

Bakfra. Blomster i håret er alltid bra. Jeg har en venninne hvis motto er «Er du ikke fornøyd med håret har du ikke nok blomster» eller noe i den duren. Det er et veldig godt motto.

Den syrinlilla kjolen med fleksibel lukning passer godt til en litt mer voksen rolle, noe som passer bra, ettersom den skal lånes av den som skal spille min mor på laiven.

SDC12981

Se så mye blonder! Jeg liker blonder. Blonder er aldri feil. Blonder og blomster.

SDC12982

Blonder og bånd i livet.

SDC12983

Denne kjolen burde kanskje vært brukt med et mørkere bånd i livet, men den er fin som dette også. Kjolen er litt avslappet i stilen, til tross for alle blondene, og passer derfor godt i det litt mindre stressa og mer «myke» miljøet i Vestindien (som var mye mindre formelt enn livet i København).

SDC12984

Nærbilde av livstykket. Brosje i beltet er alltid kult.

Når en liten mus skal ut og gå, må hun se seg for og passe på, at hun ikke blir solbrent eller får for mye UV-stråling, for da kan man bli rynkete og se simpel og fattig ut…

SDC12987

Dette er en såkalt bergére-hatt, og slike var skrekkelig populære på 1790-tallet. Den festes under haka eller under håret, og vippes fremover slik at den skygger for ansiktet. Min hatt kan ikke brukes i regnvær, men jeg liker den likevel. Jeg har laget en liten «tutorial» om hvordan man lager hatten, som jeg legger ut her i løpet av dagen, så sant jeg får tid.

SDC12989

Bakfra. For å unngå sol i nakken brukte kvinnene små, trekantede sjal i tynn bomull, slik som dette. Come sun, I defy you!

Så, til slutt, la piece de resistance, min Robe a la Anglaise…

SDC12991

Sydd av et laken og et dynetrekk i forholdsvis kremhvit og lyseblå, stripete bomullssateng, pyntet med knapper og sløyfer. Jeg er så fornøyd! Kjolen er inspirert av dette bildet:

50a9a2fc44f14cec9af1317f76a6ed61

(Rose-Adélaïde Ducreux: Selvportrett med harpe fra 1791, The Metropolitan Museum of Art).

SDC12992

Kjolen er faktisk litt stor, så jeg kommer nok stort sett til å bruke den med det kremhvite båndet i livet.

SDC12994

Bakfra. Til forskjell fra knappene foran har faktisk knappene på ryggen en funksjon. De er for at jeg skal kunne heise opp skjørtene og bruke kjolen «a la polonaise».

SDC12995

Nærbilde av front (excuse my messy hair and general grumpyness).

SDC12998

Med parasoll – og a la polonaise. Nuh kan laiven bare komme!

Om flerfunksjonalitet i kostymer.

Jeg beklager at det har vært så stille fra denne kanten, men en kombinasjon av eksamenstid, sommerjobbing og litt laivkostymepanikk har holdt meg kjekk og hektisk de siste ukene.

Om bare et par dager tar jeg turen til 1792! Jeg gleder meg som en liten unge. I går prøvde jeg alle kostymene mine (blogpost kommer!), det tok mange timer, men var vel verdt det! Nå skal jeg bare legge opp et underskjørt, stive underskjørtene mine og stryke alt jeg eier av klær, og så er jeg klar for mitt historiske karibiske cruise.

Jeg har sydd tre kjoler til denne laiven. To som jeg akter å bruke selv, og en fordi jeg trodde jeg hadde god tid og tenkte at det sikkert kom til å dukke opp noen som trengte kjole. Og ganske riktig, kjolen er alt lovet bort, hvertfall for første halvdel av laiven. Jeg hadde nemlig lyst til å eksperimentere med måter å sy kjole på som gjør at det er mulig for flere å bruke den, selv om de skulle ha litt ulik livvidde. Resultatet ble slik:

1

Snøring og hekter! Det går en snor i en løpegang rundt hele halslinningen på kjolen, for å stive den opp litt, men istedet for å nyte snora foran på kjolen, så valgte jeg å sy på masse små metallhekter (sånne som ofte kommer i par med små metallkroker), langs åpningen, slik at kjolen kan snøres igjen. På den måten passer den til både store og små!

2

Et hvitt panel gjør at undertøyet ikke synes under når man ikke snører kjolen helt sammen.

3

I livet hektes kjolen sammen med én hekte på innsiden…

4

(Som du kan se er det mange løkker å feste kroken i, slik at kjolen passer flere livvidder)

6

… og én på utsiden! Her er det også mange løkker, og muligheter for å sy på flere om det trengs.

Så blir det spennende å se hvordan det går når teori og praksis møtes på laiv!

Nun of that!

Jeg er litt fraværende, for det er eksamenstid, men litt har jeg da fått gjort. Jeg har blant annet sydd meg en nonnehabitt!

Ok, strengt tatt er det en novise-habitt. Jeg skal ikke gå i kloster, dette er, som så mye annet her, et kostyme til en laiv. Laiven er satt til 1957, og jeg skal spille en novise i fransiskanerordenen. Det var ikke bare lett å finne ut hva slags klær novisene gikk med den gangen (i det hele tatt er det litt vrient å tidsfeste nonnedrakter, synes jeg), så jeg endte opp med noe alá det Maria går med i klosteret i Sound of Music, men med litt mer 50-tallssnitt. Og om du ikke har sett Sound of Music, med Julie Andrews, se den nå. Det er en ordre.

Skjermbilde 2015-05-13 kl. 20.43.54

Se så fin! Kjolen er sydd i sort og hvit bomull fra IKEA (veldig billig, veldig praktisk. Vask først, så det ikke krymper etter at du har sydd…) Jeg har også sydd matchende slør. Beltet er et tynt, sort skinnbelte som jeg hadde fra før, jeg aner virkelig ikke hvor jeg har fått det fra. Gullkorset har jeg arvet etter en grandtante, og rosenkransen ble kjøpt i Vatikanet på familieferie for noen år siden.

Skjermbilde 2015-05-13 kl. 20.44.02

Kjolen bakfra. Dette kostymet var egentlig litt av et eksperiment for meg. Det er det første kostymet jeg har sydd på symaskin. Det er også det første plagget jeg noen gang har laget, hvor jeg har laget et avansert, figurnært mønster selv. Som en bonus er det første gang jeg syr krage også. Så mye nytt på en gang!

IMG_1612_2

Jeg ble fornøyd med hele kjolen, muligens minus lukkeanordningen (jeg brukte hekter og kroker sydd på bånd, som dette, men det funka ikke veldig bra. Mulig jeg må gjøre noe med det før kostymet skal i bruk. Hvis jeg rekker det), med det er kanskje kragen jeg er aller mest fornøyd med. Se så fin!

IMG_1611

Det føles kanskje mer proft enn det ser ut, men jeg er fornøyd!

Men det var egentlig ikke meningen å lag en skrytepost. Ikke en sånn skrytepost hvertfall. Jeg skal skryte litt av andre ting i stedet. Først skal jeg skryte av to bøker. Hver gang noen sier «Jeg har lyst til å sy, men vet ikke hvor jeg skal begynne!» så anbefaler jeg disse bøkene:

IMG_1619

Den første er Søm. ABC i syteknikker av Lorna Knight, oversatt av Kari Engen og utgitt på Cappelen Damm Faktum i 2012. Denne lille gullgruven av et orakel mellom to permer er min lille sybibel! Her står alt man trenger. Den har kapitler om utstyr og materialer, et helt kapittel er dedikert til forskjellige typer sting, et annet til teknikker, og den har en hel bolk om forskjellige typer tekstiler, hva de passer til, og hvordan man behandler dem og vasker dem. Det som virkelig gjør at denne lille knuppen av en trykksak går fra en femmer på terningen til å gi meg lyst til å bytte ut den sekssidede terningen med en tyvesidet, er at den også har en masse informasjon om håndsøm. Det har jeg nesten ikke funnet noe annet sted, men her står det om forskjellige typer sting, hvordan du kan sy i knapper og glidelåser, og så videre.

Den andre boka jeg ønsker å anbefale er Syboka av Mari Melilot fra 2012. Denne boka får også toppkarakterer av meg. Det denne boka gjør, på en enkel og lettforståelig måte, er å forklare hvordan du tar mål av deg selv, lager ditt eget mønster og syr dine egne klær. Jeg vet ikke om det finnes liknende bøker for herreklær, men hvis ikke må vi alle gå i dameklær når apokalypsen kommer. Dette er nemlig boka som vil redde deg når zombiene har tatt over H&M og alt du har er hjemmetekstilavdelingen på IKEA. Den lærer deg å bruke symaskinen din, og hvilke tekstiler som bør brukes til hvilke plagg. Den forklarer deg hvordan du tar mål og lager et mønster som passer deg. Deg! Tenk på det! I disse dager, når vi skal passe i klærne fra butikkene, så kan du faktisk få klær som er tilpasset deg istedet! Den gir deg enkle instruksjoner for å sy skjørt, bukser, overdeler og kjoler i alle verdens fasonger, og har også et detaljkapittel med sømmer, lukninger og tips og triks for å få klærne dine til å se «proffe» ut. Verdt hver krone!

Det var disse to bøkene jeg i hovedsak brukte da jeg laget nonnedrakten min.

Til slutt skal jeg anbefale en siste ting, som strengt tatt ikke har noe med nonnedrakten å gjøre, men som er kul likevel. Jeg kjenner en hel masse kule folk, og noen er skikkelig, skikkelig flinke til alt av håndarbeid. En av dem har nettopp startet denne bloggen. Verdt å følge med på for gode råd og tips!