Posts tagged ‘øystein sunde’

En overdel som ikke koster skjorta/En fest med nåler!

Min onde, geniale plan for sommerens steampunkkostyme er inspirert av hockeysveisen, men istedet for «business in the front and party in the back» (som jeg tror ville kledd meg dårlig) går jeg for «historisk korrekt fra livet og ned, fri fantasi fra livet og opp». Kostymehistorienerden i meg (og la oss være ærlige, det er en ganske stor del av meg) føler seg litt skyldig, og litt opprørsk, og nynner «Breaking the law, breaking the law» litt forsiktig mens hun headbanger litt når ingen ser på.

Jeg har nevnt før at jeg er veldig svak for oppsirkulering og redesign. Jeg liker også veldig godt å ha noe som dekker armene mine, særlig om jeg skal fly rundt i korsett. Derfor bestemte jeg meg for å stikke på Fretex og finne noen gamle skjorter som kunne få nytt liv som steampunk-overdel.

Dagens fangst så slik ut:

1. skirt.jpg

En relativt standard, litt skrukkete blå herreskjorte i bomull, størrelse XL. Denne skjortas sjebne ble et så morsomt syprosjekt at jeg bestemte meg for å dele hele oppskriften her:

1)

2. skirt drawn.jpgMan tager en skjorte. Legg den flatt, og tegn en rett strek tvers over hele skjorta, fra ca. 2-3 cm under hvert erme. Oppdag at skjorta har brystlomme. Sprett denne av. Tegn streken der lomma var.

2)

3 skirt cut.jpg

Klipp av langs streken. Spar den biten som blir igjen i tilfelle. Kjekt å ha (ja, jeg hører fortsatt på Øystein Sunde når jeg syr).

3)

 

Ta på deg den nå avklipte skjorta, eller kle den på en mannekeng, om du har en sånn. Som du ser er min litt for store herreskjorte… vel, litt for stor. No surprises there. Hvis du vil ha et mer løstsittende plagg kan du bare la den være og hoppe rett til punkt 7, men jeg ville gjerne ha en litt mindre flagrende skjortesak. Derfor…

4)

7. shoulderDet første som må gjøres er å få skulderen på skjorta opp der du faktisk har skulderen din. Her er det en stor fordel med en mannekeng, men om du ikke har det kan du enten få litt hjelp av en venn eller kjæreste eller forelder eller annen mer eller mindre voksen, eller se på det som sytime og yoga i ett og forsøke å nåle på deg selv. Det går an, jeg har gjort det selv før. Lag en fold langs skuldersømmen, og juster denne til ermet faktisk begynner på skulderen din, ikke langt ute på overarmen. Fest med knappenåler. Gjør det samme på den andre siden.

5)

Nå har du folder på skuldrene, og flagrende, løse kanter nederst. Følg foldene fra skuldrene nedover baksiden og la den ene folden møte den andre midt på ryggen. Fest med nåler. På fremsiden lar du foldene gå rett ned og stoppe like langt fra knappestolpen på begge sider. Fest med nåler her også.

6)

10 front sewn.jpg

På rettsiden av plagget syr du en søm langsmed folden, et par millimeter fra kanten. Resultatet blir som på bildet over.

7)

11 back sewn

Her kunne jeg latt overdelen være, men jeg bestemte meg for å lage en skråkuttet front, slik at korsettet jeg skal ha på under virkelig kan komme til sin rett. Om du heller vil ha en rett nederkant, kan du hoppe rett til punkt 9. Bruk kritt og linjal, og trekk en skrå strek fra knappestolpen øverst og ned til under ermet. Gjør det samme på den andre siden.

8)

12 front cutaway

Under punkt 2 klippet vi av hele skjorta, både for- og baksiden. Her skal vi ikke gjøre det. Følg streken vi tegnet opp under forrige punkt, og klipp vekk knappestolpen og det skrå stykket ved siden av. OBS! Pass på at du ikke klipper helt opp til kragen, la det være igjen en knapp øverst, eller blir det vanskelig å passe på at overdelen forblir på og ikke ramler av eller flagrer i vinden når du har den på deg.

9)

Gjør ferdig kantene på plagget. Jeg valgte å kante med et skråbånd, men du kan også brette råkanten inn på vrangen og sy en søm, eller, om du vil ha et litt rufsete og fillete uttrykk, kan du la kantene forbli rå.

10)

Og nå kommer den virkelig morsomme biten; dekorering! Igjen, vil du at det skal se fillete eller slitt ut kan du la den forbli udekorert, eller sy på lapper og slikt. Vil du at den skal se veldig feminin ut kan du dekorere med blonder og rysjer. Min fikk et litt militæraktig preg. Først byttet jeg ut alle plastknappene som var igjen, både i halsen og på ermene, med metallknapper jeg hadde liggende, og fordi knapper er gøy sydde jeg på noen pynteknapper på skjortekragen også. Så klippet jeg strimler av et litt lysere blått bomullsstoff (jeg har et skjørt jeg har tenkt å bruke sammen med denne overdelen, sydd av dette stoffet, men det kommer jeg tilbake til i en senere post), brettet inn kantene, og sydde dem på ved foldene både foran og bak. Foran la jeg en stripe langsmed folden fra skulderen og til enden, bak la jeg dem på tvers, mellom foldene. Så sydde jeg på et bisebånd i imitert lær langs hele nederkanten.

Og slik ble resultatet mitt!

Jeg er veldig fornøyd. Det eneste jeg ser er at stripene på ryggen er litt skjeve, men jeg synes ikke det gjør så mye. Hvis jeg ombestemmer meg kan jeg alltids ta dem av og sy dem på igjen, eller sy på flere som skrår den andre veien, slik at det ser ut som om det var gjort med vilje. Eller jeg kan si at det var med vilje. Vi får se. Alt i alt er jeg superfornøyd!

Dette var utrolig gøy, og ikke minst utrolig fort gjort. Jeg håper du har det like gøy som jeg hadde det, om du bestemmer deg for å prøve!

Ser rumpa mi stor ut i denne?

Til sommeren skal jeg på steampunk-laiv! «Steampunk» er en form for alternativhistorisk science fiction. Kan du se for deg hvordan folk som levde på 1800-tallet så for seg fremtiden? Japp. Det er steampunk.

Laiven er satt til 1889. Vet du hvordan folk gikk kledd på slutten av 1880-tallet? Sånn!

Sjekk de rumpene! Denne kjolefasongen var moderne i to epoker. Først under første halvdel av 1870-tallet, før den gikk av moten til fordel for mindre struttende kjoler. Men så kom den tilbake rundt 1886, større og mer prangende enn noensinne! Fasongen ble skapt ved hjelp av det som kalles en «bustle» på engelsk, eller en «kø» på norsk. Du kan lese mer om denne perioden i viktoriansk mote her.

Jeg er ikke den som skygger unna litt rumpepolstring, eller for den saks skyld et rumpestativ. En måte å oppnå fasongen på er ved hjelp av det som på engelsk kalles en «lobster bustle», ettersom den kan minne litt om en hummerhale. Jeg synes «hummerkø» høres ut som et morsomt ord, så jeg har bestemt meg for å bruke det. Nyordskaping FTW!

Eksempler på slike hummerkøer kan du for eksempel finne her og her.


Jeg fant en fin «bruksanvisning» på hummerkø på siden til American Duchess. De eneste endringene jeg gjorde, var å legge til flere rysjer, og gjøre hele køen litt lenger (jeg er med mine 178 cm nemlig vanligvis høyere enn de som lager slike mønstre).

1 Papirmønster

Først tegnet jeg opp mønsteret på baksiden av et gammelt gavepapir jeg hadde liggende. Den øverste delen er halvparten av bakstykket, den delen av køen som står ut, og alle strekene viser hvor jeg skal ha spilene for å stive den av. Den nederste delen er en av sidestykkene, med en linje som viser hvor hoftene mine går, og en kile for å sørge for at plagget ikke blir alt for stort i livet til meg.

2 Mønster på stoff

Jeg brukte et grønt bomullsstoff jeg fant på Fretex (til 29,-!), som jeg la dobbelt. Deretter la jeg mønsteret mitt oppå (den minste, avlange biten er linningen), tegnet rundt og klippet ut. I originalveiledningen sto det at man skulle klippe to halve bakstykker, og sy dem sammen. Det hørtes ut som unødvendig mye jobb, syntes jeg, så jeg la bakstykket med baksømmen mot bretten og klippet hele bakstykke i ett.

3 Bakstykke med for rette mot rette

Deretter klippet jeg ut et tilsvarende bakstykke i et annet stoff, for å bruke som fôr. Her har jeg lagt bakstykkene mine oppå hverandre. Som på veiledningen la jeg de to, stoff og fôr, oppå hverandre, rette mot rette, for så å sy en søm langs nedersiden, vrenge og presse. Så merket jeg av hvor kanalene for spilene skulle gå, og sydde dem også.

6 sy kanaler til spiler

Vrangsiden med alle kanalene sydd. Jeg ville ha syv spiler med 12 cm mellom hver. Hummerkøen til American Duchess har bare rysjer på de to nederste sømmene, og de blir sydd på litt senere i prosessen. Men her skal det ikke spares på kruttet! Jeg ville ha rysjer på hver eneste spilekanal, hele syv rysjer!

8 rynk rysjer, nål fast over hver kanal

Jeg tenkte det kunne være lurt å sy dem på før jeg begynte å fikle med spiler og slikt, så jeg klippet ut syv stoffremser, hver minst dobbelt så lang som kanalen de skulle sitte over, rynket dem og sydde dem på.

Se på rysjene! Så rysjete!

Jeg kantet den lange, buede siden av sidestykkene og sydde inn kilen, før jeg nålet den første fast til bakstykket, rette mot rette, og med solide knytebånd ved hver spilekanal. På denne måten kommer båndene på innsiden.

14 sett i spilene. gjør likt med sidestykke nummer to. sy linning med lukning

Før jeg sydde på det andre sidestykket på den samme måten måtte jeg sette inn spilene. Det var her problemene mine begynte, og du kan på en måte se hvorfor på bildet over. Jeg har hatt problemer med å finne skikkelige spiler i stål (jeg pleide å handle sånne fra en korsettbutikk da jeg bodde i England, men vi ikke så mange korsettbutikker i Norge…), så jeg tenkte at om jeg kunne bruke disse, så ville det spare meg både penger og styr senere. Men dessverre. Selv om jeg er veldig fan av stivere og spiler som kommer i bunt og kan klippes i ønsket lengde er denne stiveren veldig, veldig sammenkrøllet. Resultatet var at køen også ble veldig, veldig sammenkrøllet. Dessuten var den litt vel tynn til å holde vekten av et såpass tungt plagg oppe (for ikke å snakke om alt jeg skal ha utenpå dette skjørtet!

15 mark 1, ikke happy. spilene kurvet, for stor i livet.

Det er kanskje vanskelig å se ut fra bildet over, men hele køen krøllet seg liksom inn i seg selv og ble smal og ikke spesielt poofy, til tross for alle rysjene mine. Dessuten ble køen for stor i livet, du kan se hvordan jeg måtte trekke linningen langt ned foran for å få noe som liknet på strutterumpe.

Jeg forsøkte å legge hele plagget i press i over et døgn, for å tvinge noe av «snurren» ut av spilene mine, men det hjalp bare litt. Jeg gjorde også om linningen til løpegang med knytebånd, noe som hjalp, men ikke nok.

Jeg har noen korsettspiler liggende, pinlige påminnere om min ambisiøse plan om å lage korsetter en gang i tiden. De har flyttet rundt med meg, fra York til Hedmark til Bergen. De er ikke lange nok til at jeg kunne bruke dem nederst på køen, men de lengste av dem er omtrent like lange som de øverste køspilene. På innsiden av køen sydde jeg inn korsettspiler av stål i de tre øverste kanalene. Så fjernet jeg de to nederste plastspilene, og de tre nederste knytebåndene, og prøvde igjen. Og voila!

19 sydde inn tre spiler, egentlig korsett. fjernet tre nederste knytebåndene og to nederste spilene. mye bedre fasong og oompf!

Se på den rumpa! Så utrolig mye bedre med en gang! Med litt stivere spiler øverst fikk køen den riktige fasongen, for ikke å snakke om en fantastisk fjæring når man går med den (som å duve rundt på en sky av rysjer!).

Jeg mener, se på de rysjene! På bildet til høyre ser du også hvordan formen skapes ved å knyte båndene sammen, og tvinge spilene til å bøye seg. Dette tvinger bakstussen opp og ut, for å si det sånn.

Et godt grunnlag er veldig viktig, og jeg er endelig veldig fornøyd med mitt. Nå gleder jeg meg til å sy skjørt jeg kan ha over denne fanstastiske hummerkøen.

Og til slutt, fordi ordet «hummerkø» får meg til å tenke på denne sangen, og fordi Øystein Sunde er veldig god, energifremkallende og underholdende musikk å høre på når man syr: