Posts tagged ‘underskjørt’

Ser rumpa mi stor ut i denne?

Til sommeren skal jeg på steampunk-laiv! «Steampunk» er en form for alternativhistorisk science fiction. Kan du se for deg hvordan folk som levde på 1800-tallet så for seg fremtiden? Japp. Det er steampunk.

Laiven er satt til 1889. Vet du hvordan folk gikk kledd på slutten av 1880-tallet? Sånn!

Sjekk de rumpene! Denne kjolefasongen var moderne i to epoker. Først under første halvdel av 1870-tallet, før den gikk av moten til fordel for mindre struttende kjoler. Men så kom den tilbake rundt 1886, større og mer prangende enn noensinne! Fasongen ble skapt ved hjelp av det som kalles en «bustle» på engelsk, eller en «kø» på norsk. Du kan lese mer om denne perioden i viktoriansk mote her.

Jeg er ikke den som skygger unna litt rumpepolstring, eller for den saks skyld et rumpestativ. En måte å oppnå fasongen på er ved hjelp av det som på engelsk kalles en «lobster bustle», ettersom den kan minne litt om en hummerhale. Jeg synes «hummerkø» høres ut som et morsomt ord, så jeg har bestemt meg for å bruke det. Nyordskaping FTW!

Eksempler på slike hummerkøer kan du for eksempel finne her og her.


Jeg fant en fin «bruksanvisning» på hummerkø på siden til American Duchess. De eneste endringene jeg gjorde, var å legge til flere rysjer, og gjøre hele køen litt lenger (jeg er med mine 178 cm nemlig vanligvis høyere enn de som lager slike mønstre).

1 Papirmønster

Først tegnet jeg opp mønsteret på baksiden av et gammelt gavepapir jeg hadde liggende. Den øverste delen er halvparten av bakstykket, den delen av køen som står ut, og alle strekene viser hvor jeg skal ha spilene for å stive den av. Den nederste delen er en av sidestykkene, med en linje som viser hvor hoftene mine går, og en kile for å sørge for at plagget ikke blir alt for stort i livet til meg.

2 Mønster på stoff

Jeg brukte et grønt bomullsstoff jeg fant på Fretex (til 29,-!), som jeg la dobbelt. Deretter la jeg mønsteret mitt oppå (den minste, avlange biten er linningen), tegnet rundt og klippet ut. I originalveiledningen sto det at man skulle klippe to halve bakstykker, og sy dem sammen. Det hørtes ut som unødvendig mye jobb, syntes jeg, så jeg la bakstykket med baksømmen mot bretten og klippet hele bakstykke i ett.

3 Bakstykke med for rette mot rette

Deretter klippet jeg ut et tilsvarende bakstykke i et annet stoff, for å bruke som fôr. Her har jeg lagt bakstykkene mine oppå hverandre. Som på veiledningen la jeg de to, stoff og fôr, oppå hverandre, rette mot rette, for så å sy en søm langs nedersiden, vrenge og presse. Så merket jeg av hvor kanalene for spilene skulle gå, og sydde dem også.

6 sy kanaler til spiler

Vrangsiden med alle kanalene sydd. Jeg ville ha syv spiler med 12 cm mellom hver. Hummerkøen til American Duchess har bare rysjer på de to nederste sømmene, og de blir sydd på litt senere i prosessen. Men her skal det ikke spares på kruttet! Jeg ville ha rysjer på hver eneste spilekanal, hele syv rysjer!

8 rynk rysjer, nål fast over hver kanal

Jeg tenkte det kunne være lurt å sy dem på før jeg begynte å fikle med spiler og slikt, så jeg klippet ut syv stoffremser, hver minst dobbelt så lang som kanalen de skulle sitte over, rynket dem og sydde dem på.

Se på rysjene! Så rysjete!

Jeg kantet den lange, buede siden av sidestykkene og sydde inn kilen, før jeg nålet den første fast til bakstykket, rette mot rette, og med solide knytebånd ved hver spilekanal. På denne måten kommer båndene på innsiden.

14 sett i spilene. gjør likt med sidestykke nummer to. sy linning med lukning

Før jeg sydde på det andre sidestykket på den samme måten måtte jeg sette inn spilene. Det var her problemene mine begynte, og du kan på en måte se hvorfor på bildet over. Jeg har hatt problemer med å finne skikkelige spiler i stål (jeg pleide å handle sånne fra en korsettbutikk da jeg bodde i England, men vi ikke så mange korsettbutikker i Norge…), så jeg tenkte at om jeg kunne bruke disse, så ville det spare meg både penger og styr senere. Men dessverre. Selv om jeg er veldig fan av stivere og spiler som kommer i bunt og kan klippes i ønsket lengde er denne stiveren veldig, veldig sammenkrøllet. Resultatet var at køen også ble veldig, veldig sammenkrøllet. Dessuten var den litt vel tynn til å holde vekten av et såpass tungt plagg oppe (for ikke å snakke om alt jeg skal ha utenpå dette skjørtet!

15 mark 1, ikke happy. spilene kurvet, for stor i livet.

Det er kanskje vanskelig å se ut fra bildet over, men hele køen krøllet seg liksom inn i seg selv og ble smal og ikke spesielt poofy, til tross for alle rysjene mine. Dessuten ble køen for stor i livet, du kan se hvordan jeg måtte trekke linningen langt ned foran for å få noe som liknet på strutterumpe.

Jeg forsøkte å legge hele plagget i press i over et døgn, for å tvinge noe av «snurren» ut av spilene mine, men det hjalp bare litt. Jeg gjorde også om linningen til løpegang med knytebånd, noe som hjalp, men ikke nok.

Jeg har noen korsettspiler liggende, pinlige påminnere om min ambisiøse plan om å lage korsetter en gang i tiden. De har flyttet rundt med meg, fra York til Hedmark til Bergen. De er ikke lange nok til at jeg kunne bruke dem nederst på køen, men de lengste av dem er omtrent like lange som de øverste køspilene. På innsiden av køen sydde jeg inn korsettspiler av stål i de tre øverste kanalene. Så fjernet jeg de to nederste plastspilene, og de tre nederste knytebåndene, og prøvde igjen. Og voila!

19 sydde inn tre spiler, egentlig korsett. fjernet tre nederste knytebåndene og to nederste spilene. mye bedre fasong og oompf!

Se på den rumpa! Så utrolig mye bedre med en gang! Med litt stivere spiler øverst fikk køen den riktige fasongen, for ikke å snakke om en fantastisk fjæring når man går med den (som å duve rundt på en sky av rysjer!).

Jeg mener, se på de rysjene! På bildet til høyre ser du også hvordan formen skapes ved å knyte båndene sammen, og tvinge spilene til å bøye seg. Dette tvinger bakstussen opp og ut, for å si det sånn.

Et godt grunnlag er veldig viktig, og jeg er endelig veldig fornøyd med mitt. Nå gleder jeg meg til å sy skjørt jeg kan ha over denne fanstastiske hummerkøen.

Og til slutt, fordi ordet «hummerkø» får meg til å tenke på denne sangen, og fordi Øystein Sunde er veldig god, energifremkallende og underholdende musikk å høre på når man syr:

Oppskjørtet

Jeg liker skjørt. Jeg liker kjoler også, men skjørt er så enkle å sy, og de passer til alt. Du kan ha dem over kjoler, under kjoler, med en bluse, en genser, t-skjorte og cardigan…

Så jeg tenkte rett og slett å lære bort nok et skjørt i dag! Dette skjørtet er veldig nyttig. Du kan bruke det som et underskjørt for det sirkelskjørtet i forrige post, under et annet skjørt eller en kjole med mye vidde, eller for seg selv. Knelagt får det en ganske fin «strutteskjørt-fasong», og ser nærmest litt 50-tallsaktig ut, men lager du det fotsidt (eller hvertfall ankellangt) får du et fint «sigøynerskjørt». Mitt skjørt er i helsvart, men du kan bruke mange forskjellige farger om du vil ha et mer sprelsk og fargerikt preg! Jeg brukte helt ordinær sort bomull av den typen som koster 29,- per meter på IKEA. Jeg brukte litt under 3 meter, men til et lengre skjørt hadde jeg nok trengt 4 eller kanskje 5 meter.

Først: litt mål og matematikk!

Før du begynner må du bestemme deg for hvor mange «etasjer» du vil at ditt skjørt skal ha. Jeg ville ha 3 etasjer, men skulle skjørtet vært lengre ville jeg nok hatt 4 eller 5. Så må du bestemme deg for hvor langt du vil ha skjørtet ditt.

Mitt skjørt skulle være knelangt. Fra livet mitt til knærne mine er det ca. 65 cm. Fordi jeg ville ha tre etasjer delte jeg dette på 3, og fikk 22 cm. Pluss et sømmonn på 2 cm blir hver etasje dermed 24 cm bred.

Mål livvidden din. Den første etasjen i skjørtet ditt blir livvidden din ganger 2, altså dobbelt så lang som livvidden din. Hvis livvidden din er 80 cm, blir den første etasjen 160 cm lang.

Den andre etasjen blir dobbelt så lang som den første, med dette eksempelet altså 160 cm x 2 = 320 cm.

Den tredje etasjen blir dobbelt så lang som den andre, altså 320 cm x 2 = 640 cm.

(Vil du ha flere etasjer må dette gjøres på en annen måte, ellers blir den fjerde etasjen altså 640 cm x 2 = 12,8 m, den femte blir 12,8 m x 2 = 25,6 m og så videre. Istedet for å doble legger du da til livvidden din en gang for hver etasje, slik at første etasje blir 160 cm, andre etasje blir 240 cm, tredje 320 cm, fjerde 400 cm og så videre.)

1. stoffremser

Du må helt sikkert skjøte noen remser, med mindre du har et veldig langt stoffstykke, noe du egentlig ikke trenger. Her er alle mine stoffremser krøllet sammen og lagt oppå hverandre. Den øverste er 160 cm x 24 cm, den i midten er til sammen 320 cm x 24 cm, og den nederste er til sammen 640 cm x 24 cm.

Stryk alle stoffstykkene dine, slik at de er lettere å jobbe med. Sy sammen alle stykkene i hver etasje, 24 cm-side mot 24 cm-side, til du får en sirkel. Pass på at alle sømmene kommer på samme siden av stoffet, slik at du ikke ender opp med et skjørt hvor noen av sømmene er på rettsiden.

2. stoffsirkler

Her er mine tre stoffsirkler (et utsnitt av dem. Nummer to og tre er så lange at jeg ikke fikk plass til dem på ett bilde…). Press sømmene dine slik at de ikke blir klumpete, men ligger flatt og pent mot stoffet.

Du står ganske fritt til å bestemme hvordan du vil unngå at skjørtet faller av deg. Du kan sy en løpegang i livet, og træ i en snor eller en strikk. Du kan sy en linning, som vi gjorde på sirkelskjørtet. Jeg hadde en ganske pen, bred strikk som jeg ville bruke, og som jeg ikke brydde meg om å skjule, så jeg bestemte meg for å sy den rett på skjørtet. Om du vil gjøre som meg:

3. elastikk

Ta en bred strikk, og legg den rundt magen din. Mål til slik at den er behagelig, men ikke for løs. Sett i en knappenål. Træ av deg strikken (for å kontrollere at du faktisk får den over hoftene og/eller hodet), og klipp av det overskytende. La det være et overlapp på 1-2 cm. Sy strikken sammen, slik at du får en strikk-sirkel.

4. elastikk på skjørt

Brett strikken i to slik at sømmen kommer i den ene bretten, og sett en nål i den andre bretten. Brett strikken i to en gang til, og sett nye nåler i nye bretter. Brett ut. Du har nå merket av 1/4 av strikkens lengte, fire ganger. Gjør det samme med den øverste skjørteetasjen. Nål skjørt og strikk fast til hverandre som over, rette mot rette, slik at nålene på skjørtet og nålene på strikken kommer sammen.

5. flere nåler

Nål fast resten av skjørtet til resten av strikken, strekk strikken mens du nåler slik at du får plass til alt stoffet på strikken. Til slutt burde det se ut omtrent som over.

6. sy

Sy skjørtet og strikken fast. Hold den ene hånden (den venstre, om du er høyrehendt) bak symaskinnålen og den andre foran, og strekk strikken stramt slik at stoffet i skjørtet ligger rett når strikken er stram, men skrukker seg når strikken strammes.

7. elastikk på skjørt vrang

På vrangen blir det seende slik ut!

8. elastikk på skjørt rett

Vreng skjørtet med rettsiden ut, og brett strikken opp.

9. presset

Press sømmen, slik at skjørtet ikke står rett ut fra strikken, men faller nedover. Skjørtet faller naturligvis litt bedre når det blir litt lengre, og litt tyngre. Det kan være lurt å legge et stykke bomull over mens du stryker (et rent glasshåndkle for eksempel), slik at du ikke risikerer å smelte gummien i elastikken.

Så skal etasje nummer to på! Her finnes det også flere forskjellige måter å gjøre det på. Vi sitter jo nå med en andreetasje som er mye større enn førsteetasjen, så vi må først få snurpet andreetasjen inn slik at den er like vid som førsteetasjen. Det finnes flere måter å gjøre dette på. Første mulighet er å rysje…

10 option en er rynking

… og det gjør du ved å sy (gjerne med dobbelt tråd eller veldig sterk tråd!) rett fram på enkleste vis langs hele den øverste delen av andreetasjen, som du ser på bildet. Hvis du skal bruke en tråd som er så lang at den går helt rundt, kommer den sansynligvis til å slå knute på seg og ryke av, så det er bedre å bruke flere kortere tråder og feste dem med store knuter (ikke i stoffet!) til du har kommet helt rundt. Jeg synes dette er greiest å gjøre for hånd.

11. rynke og nåle

Når du har sydd med rynketråd langs hele overkanten gjør du som vi gjorde med strikken. Marker brøkdeler langs hele kanten. Forrige gang satte vi nåler ved hver fjerdedel, men denne delen er lengre, og det kan være lurt å sette nåler ved hver 1/8, eller kanskje til og med hver 1/16. Det er ikke vanskeligere, du fortsetter bare å brette og markere på samme måte som over. Så trekker du i trådene dine slik at stoffet rynker seg, og nåler rynkene i andreetasjen fast til den glatte førsteetasjen, rette mot rette, som på bildet.

12. sy

Sy. Når du har festet andreetasjen til førsteetasjen kan du fjerne rynkesømmen.

Den andre måten å gjøre det på er ved å folde. Det tar kanskje litt lenger tid, men jeg personlig liker det bedre, for jeg føler det gir meg mer kontroll over hvordan stoffet blir seende ut.

13. option to er folder. nåles

Du gjør som når du rynker; markerer brøkdeler på nederkanten av førsteetasjen og overkanten av andreetasjen, legger stoffene på hverandre, nål på nål og rette på rette, men her slipper du å sy en rynketråd i forkant. Istedet bretter du stoffet mellom nålene dobbelt i små folder, som på et foldeskjørt eller en kilt, og nåler dem fast. Over ser du vrangsiden av foldene på andreetasjen. Sy en søm over foldene, på samme måte som over rysjene.

15. søm vrang

Om stoffet ditt har en tendens til å rakne kan det være lurt å sy over kantene med en sikksakk-søm, eller klippe dem med hakkesaks. På bildet over ser du eksempler på begge deler.

14. andre etasje ferdig!

Vreng skjørtet ditt, og stryk sømmen ned mot andre etasjen.

Dette er et fint skjørt i seg selv, men kanskje litt kort. Jeg kunne gitt meg her, bare sydd opp nederkanten av skjørtet, men jeg ville ha en etasje til. Uansett om du vil ha 2, 3, 4 eller for den saks skyld 24 (nødvendigvis smale) etasjer, så er fremgangsmåten den samme.

16. tre etasjer ferdig!

Og slik ble resultatet! Nederkanten har jeg bare brettet opp to ganger og sydd en søm over. Jeg har allerede brukt skjørtet en hel dag, og er veldig fornøyd!

1792 – Here I come!

I går hadde jeg en liten photoshoot med min kjære (tålmodige og heldigvis litt barnslige) mamma, og nå skal du få se resultatet! For å se mest mulig riktig ut gikk jeg også for periodekorrekt sminke og hår…

SDC12960

På 1700-tallet brukte man stort sett bare to forskjellige kosmetikkprodukter: Blanc (hvitt pulver som ofte inneholdt bly eller kvikksølv, og var kjempefarlig) og rouge (rødt pulver, noen ganger blandet ut med fett for å lage en leppestiftaktig sminkegreie, og som ofte inneholdt bly eller kvikksølv, og var kjempefarlig). Fordi jeg ikke har lyst til å gå en tidlig grav i møte på grunn av tungmetallforgiftning valgte jeg å bruke moderne varianter: Veldig lys pudderfoundation og veldig rød lebestift. Etter å ha pudret ansiktet, halsen, ørene og skuldrene (enda jeg er ikke akkurat veldig brun fra før av!), gned jeg en dæsj lebestift i kinnene, på leppene, samt på øyelokkene (rød øyenskygge var OMG SO HOT på 1700-tallet).

Jeg er velsignet med et veldig anvendelig 1700-tallshår. Her har jeg igrunn bare stablet alt håret mitt (untatt tre relativt fine krøller som fikk lov til å henge ned) opp på toppen av hodet og festet det med hårnåler. Kanskje jeg går full rosablogg og lager en hår-tutorial før laiven. Hvis jeg rekker. Og hvis jeg orker å stå med armene opp så lenge. Og hvis det er interesse for noe sånt fra en person som er velsignet med borrelås på hodet (ulla mi har det best med Milo).

Naturligvis ville jeg foretrukket å ordne hår og sminke etter at jeg har dratt alle plaggene mine over hodet, men det ble det ikke tid til her. Dere får heller leve med at håret mitt blir mer og mer tjafsete utover i posten…

Nuff said! På tide med litt undertøy!

SDC12963

Underkjole, strømper og sko. Strømpene og kjolen har dere sett før (her og her). Jeg er så heldig at jeg har veldig behagelige bunadssko som jeg akter å leve i den kommende uka.

SDC12964

Strømpene – vist frem på mest mulig voved måte. Fordi jeg ikke vil ha dem slengende rundt anklene etter to minutter (max!), holder jeg dem oppe med strømpebånd av elastisk blonde. Ikke helt historisk korrekt (de hadde elastikk, selv om det var mer «mekanisk» enn bare en gummistrikk, sjekk denne bloggen!), men blonder er alltid bra, og noen friheter må man tillate seg.

SDC12965

Korsettet er på! Les mer om det her

SDC12967

Fra siden…

SDC12968

… og bakfra. Jeg har visst ikke klart å dra underkjolen helt jevnt ned her, noe som gjør at det ser ut som om korsettet er skeivt. Det er det ikke, heldigvis. Til forskjell fra folk, er korsetter både usunne, ubehagelige og skadelige når de er skeive.

SDC12969

Underskjørt nummer en (skal strykes og stives)!

SDC12970

Fra siden…

SDC12971

… og bakfra.

SDC12977

Underskjørt nummer to. Skal strykes og stives. Og legges opp bak, fordi det titter ut under alle kjolene mine.

SDC12979

Og bakfra. Her har jeg også begynt å posere med ett av de bedre Fretex-kjøpene jeg har gjort – et sett med speil og tre-fire børster i nysølv (trur eg), med initialene R.R.A. (så nå må jeg bare finne opp en oldemor eller noe med de initialene. Mamma og jeg la hodene sammen og kom opp med Rebekka Ravn Andelius, som vi syntes det var litt schwung over). Du finner oppskrift på underskjørt her.

Så over til kjolene!

SDC12972

Min Chemise a la Reine har jeg skrevet mye om før (sjekk her). Her er den med ny og forbedret lengde på skjørtene, og nye og forbedrede ermer, blå øredobber, vifte, rødt bånd i livet og rødt bånd i halsen (og matchende røde øyne. Rawr). Å knyte et rødt silke- eller fløyelsbånd i halsen er en av historiens mer makabre moter – den røde streken skulle minne om de avhugne aristokratiske hodene i Frankrike. Forøvrig foregikk verdens første guilliotinering i 1792, det året laiven er satt til…

SDC12975

Fra siden…

SDC12976

Bakfra. Blomster i håret er alltid bra. Jeg har en venninne hvis motto er «Er du ikke fornøyd med håret har du ikke nok blomster» eller noe i den duren. Det er et veldig godt motto.

Den syrinlilla kjolen med fleksibel lukning passer godt til en litt mer voksen rolle, noe som passer bra, ettersom den skal lånes av den som skal spille min mor på laiven.

SDC12981

Se så mye blonder! Jeg liker blonder. Blonder er aldri feil. Blonder og blomster.

SDC12982

Blonder og bånd i livet.

SDC12983

Denne kjolen burde kanskje vært brukt med et mørkere bånd i livet, men den er fin som dette også. Kjolen er litt avslappet i stilen, til tross for alle blondene, og passer derfor godt i det litt mindre stressa og mer «myke» miljøet i Vestindien (som var mye mindre formelt enn livet i København).

SDC12984

Nærbilde av livstykket. Brosje i beltet er alltid kult.

Når en liten mus skal ut og gå, må hun se seg for og passe på, at hun ikke blir solbrent eller får for mye UV-stråling, for da kan man bli rynkete og se simpel og fattig ut…

SDC12987

Dette er en såkalt bergére-hatt, og slike var skrekkelig populære på 1790-tallet. Den festes under haka eller under håret, og vippes fremover slik at den skygger for ansiktet. Min hatt kan ikke brukes i regnvær, men jeg liker den likevel. Jeg har laget en liten «tutorial» om hvordan man lager hatten, som jeg legger ut her i løpet av dagen, så sant jeg får tid.

SDC12989

Bakfra. For å unngå sol i nakken brukte kvinnene små, trekantede sjal i tynn bomull, slik som dette. Come sun, I defy you!

Så, til slutt, la piece de resistance, min Robe a la Anglaise…

SDC12991

Sydd av et laken og et dynetrekk i forholdsvis kremhvit og lyseblå, stripete bomullssateng, pyntet med knapper og sløyfer. Jeg er så fornøyd! Kjolen er inspirert av dette bildet:

50a9a2fc44f14cec9af1317f76a6ed61

(Rose-Adélaïde Ducreux: Selvportrett med harpe fra 1791, The Metropolitan Museum of Art).

SDC12992

Kjolen er faktisk litt stor, så jeg kommer nok stort sett til å bruke den med det kremhvite båndet i livet.

SDC12994

Bakfra. Til forskjell fra knappene foran har faktisk knappene på ryggen en funksjon. De er for at jeg skal kunne heise opp skjørtene og bruke kjolen «a la polonaise».

SDC12995

Nærbilde av front (excuse my messy hair and general grumpyness).

SDC12998

Med parasoll – og a la polonaise. Nuh kan laiven bare komme!

Long time, no see…

… For det har vært påske, jeg har hatt mye å gjøre på skolen, og så har jeg deltatt på én laiv, planlagt en annen og meldt meg på en tredje!

Har du noen gang hatt lyst på et skikkelig stort og flott skjørt som tok kort tid å sy, som du kan legge på deg eller slanke deg i, og som ser utrolig fancy ut? Hjelpen er nær! Sterkt inspirert av denne veiledningen, som jeg ble tipset om av arrangørene av 1700-tallslaiven jeg skal på i sommer, sydde jeg to underskjørt på en kveld. For hånd?

Hemmeligheten? Enkle, flate, ferdigsydde laken…

1. Man tager et laken…

IMG_1102

(I dette tilfellet et lyeblått dobbeltsenglaken i bomull som jeg kjøpte på Princess for et par år siden til en bluse som aldri så dagens lys, og et hvitt enkeltsenglaken i bomull, skaffet til veie for anledningen).

2. Man måler sig selv…

IMG_1105

(Fra livet til så langt ned du vil ha skjørtet ditt.)

3. Man klipper til lakenet slik at man får 1-2 stoffrektangler som er så brede som du vil ha skjørtet langt, og så lange som du bare gidder. Pass på at kantene på lakenet, de som allerede er lagt opp og sydd fast i lakenfabrikken, er på langsidene dine! Se til høyre på bildet.

IMG_1106

(dobbeltsenglakenet ble to rektangler, enkeltsenglakenet bare en. Det betyr at det lyseblå skjørtet får mer vidde enn det hvite.)

4. Man syr kortsidene av rektanglene sammen. La hver søm forbli åpen de siste 10-12 cm nærmest råkanten på rektanglet ditt, dette blir sideåpningene som gjør skjørtet mulig å få på seg.

IMG_1107

4b. Hvis du syr skjørtet ditt av ett rektangel og ikke av to, må du klippe en 10-12 cm lang åpning på motsatt side av sømmen.

IMG_1167

IMG_1169

(Fald inn kantene…

IMG_1170

(… og sy fast.)

IMG_1171

5. Man tager et bord eller en bit umøblert gulv eller liknende. Dagens matteoppgave: Mål hvor lang du er rundt midten, der du vil skjørtet skal sitte. Del det på to. Legg til 5-7 cm (jo mer du legger til, jo mer har du å «vokse i»). Som eksempel, er jeg 80 cm rundt magen, blir resultatet mellom 45 cm og 47 cm (80/2+5=45). Om du ikke vil tegne på bordet eller gulvet ditt tar du en bit teip, klistrer den på gulvet og tegner en loddrett strek på den. Så måler du (for eksempel 45 cm) fra denne streken, setter på en ny teipbit og lager en ny loddrett strek. Så deler du tallet ditt på to (og får for eksempel ca. 23 cm), måler denne nye avstanden fra en av strekene dine, og setter en teipbit med strek på der også, midt mellom de to første strekene. Sånn ca. slik:

IMG_1110

6. Fold skjørtet ditt slik at du får hele halvsiden av skjørtet inn mellom de to ytterste strekene. Bestem deg for hvilket rektangel som skal være foran og hvilket som skal være bak. Fold slik at foldene går bakover mot ryggen din, og fremdelen blir mest mulig flat. Dette er forsiden…

IMG_1111

… og dette er baksiden:

IMG_1114

6b. Ikke nødvendig, men gjør det mye lettere å sy ferdig skjørtet: kast over kanten. Pass på at kanten du folder, og nå kaster over, IKKE er den langsiden som allerede er kantet og sydd fra fabrikken, og pass på at du har de to sideåpningene opp mot foldene.

IMG_1112

7. Sy på skråbånd eller andre bånd langs råkanten øverst, ett bånd på forsiden og ett på baksiden. La båndene stikke ut ca. en halvmeter på hver side av rektangelet, slik at det ser omtrent slik ut:

IMG_1116

(Det er viktig at du ikke syr sammen for- og baksiden med båndene! Da blir nemlig skjørtet litt vrient å få på seg…)

Og slik ser det ut når det er ferdig! Dette er da det hvite skjørtet mitt forfra…

IMG_1199

… bakfra…

IMG_1212

… og fra siden:

IMG_1203

«Hvordan kler man på seg et skjørt som er åpent i alle bauer og kanter og som er fullt av en masse lange bånd?» spør du kanskje? Den som spørger, skal få svar…

1. Man trer oppi ett stykk kjempestort skjørt.

IMG_1225

(Pass på at fronten er foran og baken bak.)

2. Man heiser opp bakstykket, tar tak i båndene som er sydd fast i det og trekker dem fram.

IMG_1236

3. Man knyter båndene fast rundt magen.

IMG_1247

4. Man heiser opp forstykket og tar tak i båndene som er festet i det.

IMG_1261

5. Man knyter disse båndene på ryggen.

IMG_1267

Voila!

IMG_1276

Ikke ofte man har muligheten til å lage en sy-tutorial med en påfølgende påklednings-tutorial! Siden dette var ferdigsydde laken tok det veldig kort tid å sy skjørtene. En bonus ved dem (som definitivt var satt pris på på 1700-tallet så vel som i dag) er at du kan ha løslommer under skjørtet! Ikke bare gir det hoftene dine mer volum, man skal jo helst se ut som om man kunne fått trillinger på en gang, men det er kjekt å slippe å bære en veske. Om jeg får tid til det skal jeg lage meg et par løslommer før juli…

Shopping!

Jeg har sett at alle skikkelige bloggere legger ut bilder av hva de har kjøpt i det siste, og jeg kan jo ikke være noe dårligere, så her kommer det!

IMG_0312_2

Her har vi, fra venstre mot høyre, i øverste rekke:

– Ett stykk flatt, hvitt bomullslaken til dobbeltseng. Dette skal, med et minimum av klipping og sying, bli et fint, hvitt underskjørt som jeg kan bruke i sommer.

– 4 meter rødt bomullslerret. Dette skal bli en fantasykjole til en skikkelig «fire and blood»-heks. Jeg syr stort sett til bestemte epoker, så det å sy fantasykjole er forholdsvis nytt for meg, men jeg gleder meg! Det er også dette den røde sytråden er til, og i tilfelle jeg ikke finner noen bedre måte å kombinere mitt ønske om å få på meg kjolen med mitt ønske om en kjole som er ganske ettersittende i livet på, skal den røde glidelåsen også brukes til denne kjolen. Det er en glidelås av typen «usynlig», noe som bør bety at den ikke blir for sjenerende.

– 3 meter hvitt bomullslerret, som skal bli den enkle, hvite kjolen på denne siden (du må vente litt til bildene får auto-bladd seg frem til den jeg tenker på).

– 3 meter naturhvit lin-bomullsblanding. Dette blir minst en, kanskje to, underkjoler til sommeren. Helst vil jeg ha en med halvlange ermer og en ermeløs.

I andre rekke:

– Ett stort, kremhvitt, flatt laken i bomullssateng, som skal bli underskjørtet når jeg prøver meg på den grønne og gule kjolen her.

– 3 halvbrede silkebånd i kremhvitt, lilla og grått, 5 meter av hvert, som jeg skal knyte rundt magen på kjolene mine til sommeren (jeg har allerede ett bånd i rødt og ett i blått som jeg også skal bruke).

– 4 meter syrinlilla bomullslerret, som skal bli grunnlaget i den brune kjolen her (ja, jeg linker til samme side. Denne dama har fantastiske kjolemønstre, men veldig tungvinne måter å vise bilder på).

– Sort, hvit og rød bomullssytråd og rød glidelås.

– 5 meter kremhvit blonde med elastikk. Jeg skal ha strømpebånd. Historisk ukorrekte strømpebånd som likevel ser pene ut, og som forhindrer strømpene mine i å falle ned. For det er ulekkert. Og ubehagelig.

– 2 meter strikket stoff i bomull og rayon. Til strømper. Jeg har nemlig tenkt å prøve meg på disse!

I tillegg til dette har jeg også skaffet meg et par av disse til å gå over den hvite bomullen i min Chemise a lá Reigne (fancy betegnelse for «kjole som ser ut som dronningens undertøy»), og dette, som skal bli resten av den kjolen jeg nevnte under satenglakenet.

Jeg har også et lyseblått bomullslaken fra før, som blir et finfint underskjørt, samt en del bomull jeg har tenkt å lage korsett av. Jeg gleder meg!

Godt nyttår!

Ett av mine nyttårsforsetter i 2015 er å bli flinkere til å oppdatere denne bloggen, noe som ikke burde bli så fryktelig vanskelig, siden det nærmer seg 11 måneder siden jeg sist. Mye har blitt sydd siden den gang! Min unnskyldning er at jeg ikke har hatt muligheten til å overføre bilder fra kamera til datamaskin siden jul i fjor, noe som er en dårlig unnskyldning, men en unnskyldning like fullt. Så… Unnskyld!

Jeg skal ikke nevne alt jeg har sydd her, både på grunn av bildemangel og fordi det ville blitt litt kjedelig, men et par ting bør nevnes. 1700-tallskjolen min ble ferdig i god tid før laiven jeg skulle bruke den på, og jeg ble veldig fornøyd med den! Slik ser den ut på:

WP_20140524_001

Her har jeg også en ganske tidsriktig frisyre. Med strutsefjær! På bildet ser det pittelitt ut som om en ravn har kollidert i bakhodet mitt, men jeg lover at det så litt mer elegant ut i levende live. Bakfra (og uten silkebåndet) ser den slik ut:

WP_20140405_010

Det var veldig varmt på laiven, så jeg valgte å bruke kjolen (som er stivet av med to stålspiler foran) uten korsett under. Fasongmessig var det en feil, men jeg angrer ikke så fryktelig mye, siden det betød at jeg ikke fikk heteslag. Jeg har brukt kjolen på en senere laiv også, i oktober 2014, da med korsettet under. Det så mye mer elegant ut, men det har jeg selvfølgelig ikke bilde av.

I sommer var jeg på en laiv satt til staten Virginia i USA, midt under borgerkrigen, i 1863, så da fikk jeg sjansen til å sy meg en komlett garderobe for en ung kvinne. Det var kjempegøy! I tillegg til to underkjoler, to par mamelukker, en dagkjole, et sett med bluse og skjørt, og en aftenskjole med blondesjal, brukte jeg tynne strikkede ullstrømper og et hvitt korsett som jeg ikke har sydd selv.

SDC12850

Det er selvfølgelig fryktelig risque, vovet og usømmelig for en ung kvinne å vise seg kun i underkjolen. Jeg skammer meg! Den ble sydd etter dette mønsteret, det samme ble mamelukkene. Både underkjole og mamelukker ble sydd i enkelt hvitt bomullslerret med bomullsblonder.

SDC12853

Her med mamelukker, strømper og sko.

SDC12856

Korsettet på plass! (det er overraskende lite ubehagelig, og følgelig ikke grunnen til at jeg ser så gretten ut på dette bildet) Her er jeg ikke snørt særlig stramt, på laiven var jeg nok snørt inn minst en tomme mer, om ikke flere. Man vender seg igrunn fort til å bruke korsett, jeg gjorde hvertfall det, og selv om det var deilig å komme ut av det igjen etter en uke, så merket jeg at jeg kunne snøre det litt tettere for hver dag, og likevel både puste og spise.

SDC12860

Det jeg har fått på meg her kalles en «modesty petticoat» på engelsk, jeg vil tro anstendighetsunderskjørt ville være en grei oversettelse. Siden laiven var i juli og vi ikke akkurat var plaget av kulde brukte jeg bare ett, men på en kald vinterdag kunne en viktoriansk kvinne gjerne gå med 4-5 slike underskjørt, i ull eller tykk flanell.

SDC12861

…og her er forklaringen på anstendighets-biten! Jeg elsker krinolinet mitt, det er muligens mitt favorittplagg gjennom motehistorien. På 1840-tallet begynte det å bli moderne med kjempevide skjørt som skulle få midjen til å virke smalere, og for å oppnå det brukte man dusinvis av skjørt utenpå hverandre. Krinolinet, som kom i løpet av 1850-tallet og besto av ringer av stål festet sammen med tekstil (enten som dette eller som et slags «bur»), var mye enklere og mer behagelig. De var ganske enkle å lage, så alle kunne ha et krinoline i skapet, til festlige anledninger. Men et problem er selvfølgelig at de har en tendens til å vippe litt på seg, særlig når man setter seg ned, reiser seg opp, eller går i trapper, og da var det viktig med et underskjørt under underskjørtet (underlige greier, hva?), for Gud forby at en herremann kunne få øye på leggene dine!

SDC12863

For at ikke sollyset skulle skinne gjennom kjole og krinoline og alt og avsløre at også kvinner var tobeinte vesner, brukte man slike «over-underskjørt» som dette (jeg spøker ikke, på engelsk heter de i fullt alvor «over petticoats»). Hvis du gikk i regnet, så hindret de også stålet i krinolinet fra å ruste på kjolen din.

SDC12866

Min viktorianske «kosedress», til bruk når man skal sitte hjemme i selskap av familie og nære venner og brodere eller spille piano, eller kanskje ta en spasertur i hagen. Blusen er sydd i ganske tynn hvit bomull (livstykket er fôret), og volangene på ermene er kantet med grå sateng. Skjørtet er faktisk sydd av to gamle, blårutete dynetrekk! Det er et fantastisk tips til alle som vil sy, men synes tekstiler er skrekkelig dyre, forresten (jeg bringer det videre fra en av mine sommerjobbkollegaer ved Norsk Kvinnemuseum i Kongsvinger). Dynetrekk inneholder en masse stoff, det er ofte ganske slitesterke greier, de krymper ikke noe særlig når man vasker dem, og du kan få dem til ganske lave priser. Det samme gjelder helt enkle laken. Så løp til din nærmeste Princess eller Jysk og sjekk!

SDC12872

Dagkjolen i bomull med pompom-pyntet volang nederst, løsermer og løskrage. Både ermene og kragen blir ganske fort møkkete (man svetter eller tar i ting som smitter av), men klærne var tungvinne å vaske, så viktorianske kvinner brukte løse krager og ermer som kunne tas av, vaskes og settes på igjen. Smart! Kjolen er faktisk sydd i et smårutete rødt og hvitt bomullsstoff, men på avstand ser den nærmest rosa ut.

SDC12873

Kjolen bakfra. Her kan du også ane mitt rimelig historisk korrekte oppsatte hår.

SDC12877

Nærbilde med kyse. Her ser du at kjolen er rutete, og du ser også den fine kamébrosjen i halsen bedre (et lån fra min grandtante). Jeg innrømmer at jeg har et litt traumatisert forhold til den kysa. Vi unge pikene fikk ikke lov til å gå noe sted uten kyse (tenk om vi ble solbrune!), og behagelig er den ikke! Om jeg måtte ha valgt mellom å leve resten av mitt liv i en kyse eller i korsett, hadde jeg lett valgt korsettet.

SDC12891

Og til slutt: aftenskjolen i rød silke! Denne er faktisk ikke sydd «fra bunnen av» av meg, men er omsydd av en kjole min mormor sydde til min mor da hun skulle på ball på Krigsskolen en gang på 80-tallet. Flaks for meg at ballkjoler er relativt tidløse, at 80-tallet også var en tid for puffermer, og at mormor gjorde skikkelig arbeide! Kjolen så slik ut i utgangspunktet:

WP_20140331_001

Den var for smal i skjørtet til å kunne få et krinoline under, men mormor gjorde ingenting halvveis. Kjolen var sydd med et underskjørt i kunstsilke, som jeg tok av, og av dette underskjørtet laget jeg to kiler som jeg fikk satt inn i sidene på skjørtet. Skjørtet ble også forlenget med noe rød sateng som jeg hadde liggende, og tatt inn i livet. Til slutt erstattet jeg elastikken rundt utrigningen med et smalt silkebånd.

Blondevantene ble kjøpt på Accessorize for årevis siden, og sjalet er en stor triangel klippet ut av en bomullsblondegardin jeg fant på Fretex (3-4 meter til 30,-!).

DSC_0509

I oktober var jeg på et fyrtårn utenfor Mandal og lekte engelsk suffragette fra 1910. I den sammenheng fikk jeg sydd meg en dagkjole og en aftenskjole (i tillegg til å sjokkere alle de tilstedeværende ved å gå nesten hele lørdagen i *gisp* bukser!). Jeg har bare bilder av dagkjolen, men jeg er ganske fornøyd med hvordan det ble! Sydd i grønn bomull med slag og krage i hvit engelsk blonde.

DSC_0619-XL

Rødstrømpe! Sash-et er bare sydd sammen av silkebånd i ulike bredder, og slagordet er skrevet på med svart sprittusj. Halssløyfen er en gammel hårspenne, og hatten er en Kentucky Derby-hatt som ble kjøpt billig på Ebay og dekorert med absolutt alt jeg eide og hadde av sløyfer, jukseblomster, fjær og liknende. Grønt, fiolett og hvitt var suffragettenes bannerfarger, så jeg forsøkte å bruke dem så mye som mulig i kostymene mine. Had a corking time, absolutely spiffing! Chin up, old sport. Cheery ho! (Bildene er tatt av to flinke fotografer og kule damer, Hanne og Veronica, jeg er ikke så flink, dessuten var jeg veldig travelt opptatt med å stå modell…)

Jeg har også utvidet garderoben min med en vikingkjortel, en selekjole og en vadmelskappe fôret med kanin, men dette har jeg ikke bilder av. Ennå. Det kommer!

Jeg bør også nevne de tingene som har opptatt meg i tillegg til historiske kostymer siden mars 2014. Jeg har blant annet fått litt dilla på forklær. Japp, jeg vet det er snålt. Forklær, liksom? Men jeg elsker dem! For mindre enn 100 år siden var hvilket forkle man brukte når, hvor og til hva en eksakt og viktig vitenskap som alle kvinner, enten de var husholdersker, husfruer med mange tjenestejenter, husmannskoner eller kjøkkenjenter, måtte ha kjennskap til. Forklær har også noe moderlig ved seg, de er et symbol på trygghet, på en måte. En venninne av meg kalte dem «et symbol på feminin styrke». Fordi jeg har brukt store deler av året på å sy laivkostymer har jeg ikke fått laget så mange forklær som jeg skulle ønske, men her er ett jeg har laget nå på nyåret:

IMG_0299_2

Jeg har også prøvd meg på omsøm (det som på godt nynorsk kalles «redesign» eller «upcycling»). Det var veldig gøy!

IMG_0240

IMG_0241

Dette har vært min yndlingskjole i mange år, men den begynte å bli ganske slitt.

IMG_0242

Slitasje i utrigningen…

IMG_0243

… revner i bærestykket…

IMG_0244

… og ganske frynsete silkebånd. Det meste av slitasje syntes å være på overdelen av kjolen, så jeg bestemte meg for å gi den nytt liv som skjørt!

IMG_0245

Her skal ting forvandles, med litt hjelp av noe sort buksestrikk og sort silkebånd.

IMG_0252

Først klippet jeg bare av hele overdelen. Jeg har arvet en hakkesaks, som gjør at ting tar mye mindre tid… Jeg slipper å kante absolutt. alt. i. hele. verden!

IMG_0253

Jeg sydde en løpegang øverst i skjørtet, klippet til en passende lengde strikk og trædde den i skjørtet. Egentlig er dette et helt fint skjørt bare slik, men jeg ville pynte det litt ekstra. Jeg ville ha et silkebånd øverst, men likevel få fullt utbytte av rynkeeffekten av strikken.

IMG_0254_2

… dessuten burde jeg gjort meg mer flid med løpegangen om noen skulle se den…

IMG_0297_2

Jeg sydde på et sort silkebånd øverst, men ikke helt rundt, slik at det fremdeles er nok elastikk i skjørtet til at jeg kan tre det over hodet, og heller stramme det med silkebåndet øverst.

IMG_0298

Silkebåndet går litt mer enn halvveis rundt.

IMG_0302_2

Slik ble det ferdige resultatet!

IMG_0304_2

Slik ser det ut bakfra.

IMG_0305

Close-up.

Til sist bør jeg vel nevne litt om hva jeg har tenkt å lage det neste halvåret! Det dukker sikkert opp mer etterhvert, men foreløpig har jeg planer om følgende:

– En fantasykjole i rød bomull, ikke ulik denne. Dette er jo ikke strengt tatt et historisk kostyme, men jeg har tenkt å ta det med likevel. Om alt går som jeg vil, skal denne kjolen bli antrekket til en veldig ond heks.

– Flere 1700-tallsklær! Jeg har alltid vært mest begeistret for 1800-tallet og middelalderen, men i det siste har jeg fått mer og mer sansen for klær fra 1700-tallet. Til sommeren skal jeg spille fin ung dame i 1792, og trenger en dertil egnet garderobe. Det betyr et par underkjoler (det blir varmt i juli, jeg vil gjerne ha hvertfall to å svette i), et nytt 1700-tallskorsett (litt finere enn det forrige jeg laget, med skulderstropper og litt færre spiler), et par underskjørt, og hvertfall to, helst tre, kjoler. Jeg har tenkt å sy meg en litt fjong en i stripete sateng, en enkel kjole i tynn, hvit bomull og muligens en tredje, middels enkel, også denne i bomull. Det blir spennende!

– En linkjole jeg kan bruke når jeg skal «i viking» til sommeren. Jeg har en, men den er litt stor, dessuten er den i hvit, tynn lin, noe som gjør den ubehagelig gjennomsiktig. Mulig jeg ender opp med å farge noe halvfint linstoff. I fjor gikk jeg to uker i ull i 30 varmegrader, og det er ikke noe jeg har det travelt med å gjøre om igjen…

Det dukker sikkert opp mer etterhvert!

Så får vi bare håpe jeg kan holde nyttårsforsettet mitt, og blogge litt oftere enn hver tiende måned!

Godt nytt 2015 folkens!

Hvordan unngå å fryse seg forderva…

Så, forrige helg var en eneste stor praktisk øvelse i ”hvordan holde seg varm anno 1912”, og det gikk igrunn over all forventning! Søndag 9. desember ble det arrangert ”Jul i Stuene” på Odalstunet, det lokale bygdetunet her jeg bor, og vi var veldig heldige med været, det var kaldt og snø og veldig julete, men det er naturligvis et problem i et noe glissent tømmerhus hvor det bare er beboere tre-fire dager i året at når det er -5 ute så er det ikke så veldig mye mer inne. Kulda sitter i veggene, det er rått og forfrossent og røykfylt, så da er det bare å pakke seg inn som best man kan. Denne posten blir altså en tutorial i ”hvordan unngå å fryse seg forderva i en tid uten boblejakker”. Svaret er lag på lag på lag på lag. Ull innerst og ull ytterst.

1Lag nummer 1. Og vær så snill å tilgi meg, jeg har ikke evnen til å holde meg seriøs når jeg blir tatt bilder av i undertøyet. Dette er Victoria Secret anno 1912… eller, ikke egentlig, dette er vel mer billige, posete og stygge men behagelige sloggi-etterlikninger anno 1912. Men det er like fullt undertøy, og enhver kvinne som viste så avslørende bilder av seg selv til hele bygda for 100 år siden kunne like gjerne vinket farvel til all respekt og alle sine venner. Makan til skjøge, man kan jo se nesten hele benet hennes! Uansett. Her har jeg på meg lange ullunderbukser, strikka knestrømper og en underkjole i bomull. Jeg vil tro at en kvinne som befant seg i 1912 litt mer enn 4 dager i året ville hatt mer enn én underkjole, og antagelig minst en langermet underkjole til vinterbruk. Den er omtrent knelang, og veldig behagelig (mønsteret er herfra). Strømpene, samt noen votter du vil se senere, er resultatet av det hvite rekkegarnet jeg kjøpte på Fretex for noen uker siden. Ullunderbuksene er skammelig nok ikke hjemmesydde, men de ville vært sydd i omtrent samme fasong, og det var ingen som skulle se mine underbukser uansett, så det tok jeg ikke så tungt…

2

 

 

 

 

Lag nummer 2. Enda et lag med undertøy. Her har jeg fått på meg ulltrøye, og denne har samme feil som underbuksene, den er ikke laget av meg, men snarere av Pierre Robert, som lager veldig behagelig undertøy, litt for behagelig for 1912. Det samme gjaldt imidlertid for denne som for stillongsen, ingen skulle se den, og de hadde ulltrøyer i 1912, noe som var veldig nødvendig for å holde varmen. Jeg skal også innrømme at jeg var glad for å slippe den evinnelige kløen en ulltrøye fra 1912 ville medført… underskjørtet er laget av den linduken jeg kjøpte på Fretex, og den er sydd uten å bli klipt (altså, bare med opplegg), så om jeg bestemmer meg for at jeg heller vil ha brok enn underskjørt kan jeg bare ta opp stingene og sy meg brok. Jeg er glad jeg bestemte meg for å lage underskjørt altså, jeg trengte den isolasjonen jeg kunne få.

3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lag nummer 3. Her har jeg fått på meg bluse og stakk (og hvis alle kan ignorere den lille blusebiten som stikker ut gjennom åpningen i skjørtet mitt bak, så er det flott. Jeg klarer det nemlig ikke), og har fått opp håret (selv om jeg endte med å ha det i flette under arrangementet. Mitt hår liker bedre å være i flette enn i topp). Blusen er av grov bomull og skjørtet av grov twill, foret med grov bomull. Det er en ganske spenstig farge, noe som ikke er så uhistorisk som man kan tro. Jeg vet ikke like mye om Norge, men i England kastet folk langt ned på den sosiale stigen seg grådig over alt som kom av nye, billig fremstilte, kjemiske fargestoffer på slutten av 1800-tallet (fargen er litt penere og litt mindre skrikende enn den kan se ut på disse bildene). Dessuten var det ganske vanlig for tjenestejenter å arve klær fra arbeidsgiverne sine, og siden fasongen på stakken er litt utdatert for 1912 (jeg laget det opprinnelig til 1901), og fargen er litt blass og utvaska i bunnen, kan det se ut som om jeg har fått et skjørt som en rik byjente følte hun var ferdig med.

4

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lag nummer 4. Her har jeg fått på meg skaut og forkle. Skautet er knytt feil, de fleste har skaut knytt under haka på bilder fra rundt 1912, men disse bildene ble tatt litt i hui og hast, så dere får tilgi det. Det var vanligst med forklær som kun dekka stakken, blusa var ofte dekket av et sjal eller bundingstørkle. Ifølge en liten perle av en bok som jeg har stjålet/lånt/arvet fra min farmor, og som er skrevet i 1912 for å lære opp tjenestejenter og unge husmødre, var hvilket forkle man brukte til hva en egen vitenskap. Blåtøy- eller vasketøy-forkle til vasking og rydding og støvtørking og oppvask og klesvask og slikt, et strieforkle utenfor når du skal pusse sko eller sverte komfyren eller noe annet som er møkkete, et stort hvitt forkle når du rer senger, ruller og stryker tøy, og dekker bord, og et lite hvitt forkle når du serverer. Jeg vil tro at bondekvinner hjemme i sin egen stue stort sett brukte et forkle i blåtøy eller vasketøy, og et strieforkle utenpå. Legg også merke til at jeg har fått et par ullsokker utenpå strømpene. Jeg hadde to par ullsokker, broren min hadde tre. Han frøs på bena, jeg frøs ikke. Trikset er å ikke ha det så trangt at du ikke kan vifte med tærne!

5

Lag nummer 5. Uansett kroppsfasong blir man seende litt ”stuttjukk” ut i disse klærne. Nå er ikke jeg noen badetøysmodell i utgangspunktet, men jeg ser ikke ut som om jeg er 1.78 høy på dette bildet! Dette sjalet strikket jeg i våres, og det er det mest behagelige plagg som finnes. Det er helt enormt, to meter på det lengste, og jeg kan ta det rundt magen og knytte det foran, som du kan se av bildet. Pulsvanter er en fantastisk oppfinnelse, og virkelig veldig nyttig på et arrangement som dette. Votter er ofte i veien, men fingrene blir veldig kalde veldig fort uten noe på hendene. Dette er den perfekte løsningen. Man ser også mye mer historisk korrekt ut med en gang man har lag på lag på lag. Mest fordi folk før i tida… eh, brukte klærne lag på lag på lag. Var det kaldt satte de på seg det de hadde. Det hjelper ikke å være kul og fargekoordinert hvis man forfryser seg (blå tær har aldri vært moteriktig).

6

 

 

 

 

 

 

Lag nummer 6. Teskjekjerring-looken er komplett. Sjalet jeg har over hodet er litt vel moderne, men akk så varmt. Man tager hvad man haver, jeg rakk ikke strikke mer enn et par ullstrømper, et par ullsokker og et par votter… vottene er av det samme garnet som strømpene. Votter er en super oppfinnelse. Hvis det er interesse for det kan jeg godt legge ut oppskrift på både votter og sokker og strømper, men det er noe jeg har kokt i hop selv, og jeg har egentlig ikke peiling på hvilken tjukkelse det er på garnet jeg har brukt, så det er ikke sikkert det er noe særlig å herme etter…

7

 

 

 

 

Her er hele sulamitten, inkludert et tidsriktig knytt hodetørkle, og støvler. Det er vanskelig å finne gode beksomstøvler i handelen for tida, men jeg har et par enorme og etter hvert litt slitte marsjstøvler av den typen den norske hæren bruker, og de gjør nytta supert. Ikke elegante, ikke grasiøse, men tøffe, varme, vanntette og i et design som igrunn har endret seg ganske lite de siste 300 årene (med unntak av plastsålen).

8

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hele antrekket ”in action”, her står jeg og rører i det som blir ”biggrinsvilling til julmæddan” som de sier (de har ”y” i Odalen også, men de ”benitter’n itte”). Det er igrunn ganske fantastisk når man opplever at dette er ikke et kostyme, det er klær. De funker som klær, de holder deg varm, det er ganske lett å bevege seg i dem, og gjøre det man trenger å gjøre. Men litt trening lærer man seg hvor mye man må løfte skjørtet for å gå i trapper, man skjønner hvorfor kvinnfolk stort sett ALLTID hadde forkle, og skautet er også plutselig en kjekk ting å ha, når man står bøyd over en kokende gryte og har hår som gjerne vil ”opp og fram”, for å si det pent. De kledde seg ikke ut i jålete, unyttige klær, jentene for 100 år siden. Dette er klær som virker!